Krever full gransking av barnevernet: – Dette er en systemkrise

– Denne saken gjør meg trist, men også frustrert. Jeg begynner å bli lei av slike saker, sier Åslaug Sem-Jacobsen.

Hun sitter i familie- og kulturkomiteen for Sp, og sier NRKs sak om gutten som ble sviktet av barnevernet har ført til at flere partier endelig har våknet.

Sist tirsdag fremmet hun et forslag på vegne av Sp for regjeringen. De ber om et uavhengig granskingsutvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av barnevernet.

– Til nå har det vært mest brannslukking. Det er tjue år siden sist gjennomgang. Nå er det på tide å gjøre det igjen.

Les hele saken:

Vil ha et nytt Befringutvalg

I 2000 vurderte Befringutvalget det norske barnevernet. Siden har det vært flere rapporter fra enkeltsaker og deler av barnevernet, men ingen helhetlig gjennomgang.

Det er et slikt utvalg Sp ønsker seg.

Befringutvalget, som ble ledet av professor Edvard Befring ved UiO, konkluderte med at det har skjedd grove overgrep og omsorgssvikt på barnehjem og spesialskoler over hele landet i perioden 1945 til 1980.

Sem-Jacobsen retter pekefingeren ikke bare mot dagens regjering, men også mot tidligere regjeringer – inkludert seg selv.

– Vi må alle ta ansvar, erkjenne våre feil, og se hvordan vi kan i fellesskap ta barnevernet videre. Jeg mener dette er en systemkrise. Men vi trenger et utvalg som kan konkludere med det svart på hvitt.

Ap: – Kompetansen må økes

Også Arbeiderpartiet ønsker seg et ekspertutvalg og en gjennomgang av systemet.

Kari Henriksen (Ap) i familie- og kulturkomiteen sier de lenge har vært bekymret for utviklingen i barnevernet.

Sist torsdag kom også de med et forslag. Men de ber om et ekspertutvalg som særlig ser på saker som har vært til behandling i den Europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Menneskerettighetsjurister kritiserer barnevernet. De mener barnevernet i kommunene har en umulig dobbeltrolle når de både skal hjelpe og bruke tvang.

Også de krever full gransking.

Barne - og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sa til NRK før han gikk ut i permisjon at han mener det ikke er nødvendig med ei full gransking av norsk barnevern.

– Hvert år har Ap hatt forslag om å styrke barnevernstjenesten med flere ansatte gjennom øremerkede midler i Stortinget. Dette har blitt nedstemt av Regjeringen. Det trengs et kompetanseløft, sier Henriksen.

Også Henriksen peker på at sentrale politikere må ta ansvar her, ikke den enkelte kommune.

Høyre avviser ikke forslaget

Kristin Ørmen Johnsen (H) er leder for familie- og kulturkomiteen og sier hun vil følge nøye med når saken behandles i Stortinget.

Men det skjer ikke før til høsten.

– Jeg avviser ikke Sps forslag om full gransking. Kompetansekrav trengs uansett. Det ser ut som det har gått galt flere steder i barnevernet over lang tid.

– Men hvis det har gått galt i flere ledd over lang tid, er det kanskje på tide med en total gransking?

– Det kan hende. Kanskje trenger vi en annen type organisering av barnevernet. Men jeg mener også at vi må ha to tanker i hodet samtidig. Denne konkrete saken må behandles nå, slik at det kommer tiltak på plass fort. Samtidig som man jobber med en større rapport, sier Ørmen Johnsen.

Vedtar fire tiltak: – Kan ikke vente på granskinger

Hun sier familie- og kulturkomiteen vil innføre flere tiltak torsdag 4. juni. Det skal blant annet bli krav om årlig tilstandsrapportering til kommunestyrene om barnevernet.

– Vi må innføre tiltak nå. Vi har ikke tid til å vente på granskinger. Dette er starten på et mer standardisert barnevern, sier Ørmen Johnsen.

Revisjon av barnevernloven kommer våren 2021. Til høsten skal Stortinget ta stilling til om det blir ei full gransking av norsk barnevern.

I en tidligere versjon av saken stod det at de fire lovforslagene skulle vedtas onsdag 3. juni. Det stemmer ikke, de vedtas torsdag 4. juni. De fire forslagene er en del av den nye barnevernsloven. Forslagene er: innføring av samtaleprosess for varig ordning i fylkesnemndene, økning av aldersgrensen for rett til ettervern til 25 år, bedre beskyttelse av barn med skjult adresse og innføring av krav om årlig tilstandsrapportering til kommunestyre.