Familien er fullstendig isolert: – Dødsredd for at Pia Evita (11) skal bli smittet

1,3 millioner nordmenn er i risikogruppen for å utvikle alvorlig sykdom av koronaviruset, som enten er over 65 år eller som har én eller flere underliggende sykdommer.

Og som dermed prioriteres i vaksinekøen.

Av disse er flere tusen barn. Flere eksperter har uttalt at dersom vi skal greie å få bukt med pandemien, må også barn vaksineres mot covid-19.

Men enn så lenge blir ikke barn i risikogruppa vaksinert. Årsaken er at det har tatt tid å finne ut av om vaksinen var trygg for små kropper som vokser.

Har betalt en høy pris

Foreldre og pårørende til denne sårbare gruppa forteller om et tøft år, med økt ansvar og økt press, bekymring for smitte og oppfølgning av hjemmeskole og aktiviteter hjemme.

En av dem er Lea Bjørgum Tolboe i Bodø. Dattera Pia Evita (11) har Downs syndrom, er hjerteoperert og har flere underliggende sykdommer.

Familien har vært fullstendig isolert i flere måneder i frykt for smitte.

– Vi er mange foresatte til barn i risikogruppen som kjenner på denne frykten. Og nei, vi har ingen barn å miste. Jeg er dødsredd for at Pia Evita skal bli smittet. Derfor har vi hatt hjemmeskole. Det har også vært full stans i alle fritidsaktiviteter og lek med andre barn. Vi ser at det er sårt for dem.

Pias lillesøster har ingen underliggende sykdommer, men også hun er blitt påtvungent isolasjon fordi hun er nærkontakt med sin storesøster.

– Barn i risikogruppa har i lang tid betalt en veldig høy pris. Det føles fryktelig urettferdig, sier hun.

1.379.744 personer er vaksinert med første dose av koronavaksine i Norge, viser FHIs statistikk tirsdag.

Sakte, men sikkert begynner samfunnet å åpne opp igjen. Men ikke for alle.

Lea Bjørgum Tolboe regner med de må leve lenge i usikkerhet og frykt for smitte.

– Befolkningen i Bodø har gjort en kjempeinnsats for å stoppe smitteutbruddet som var i februar-april, men igjen det er ingen helgardering for fremtidig smittebølger. Nye mutasjoner dukker opp og risikoen for oppblomstring er absolutt der.

Føler mye stress

Situasjonen gjør at hun og andre foreldre fortsatt føler på et stort stress.

– Jeg går rundt med en klump i magen. Min datter kan ikke gå ut, eller ha mange nærkontakter. Vi har blitt racere på digital kommunikasjon, men det gir ikke det samme når man trenger lek, moro, nærhet og klemmer.

Tolboe mener at man burde ventet med å åpne skikkelig opp før alle som er i risikogruppe er vaksinert – uansett alder.

– Jeg mener de bør kunne begynne å vaksinere barn. Hadde jeg kunne bestemme, så hadde jenta min fått koronavaksine før sommerferien. Nå snakker vi om at gravide som har en baby i magen skal få tilbud om vaksine. Det er litt uforståelig.

Forstår foreldrene

Overlege Preben Aavitsland i FHI sier han forstår bekymringene hos foreldre med alvorlig syke barn.

FHI er klar over at det er en del barn mellom 0 og 16 år som har underliggende sykdom som gjør dem utsatt for alvorlig forløp dersom de blir smittet.

– Vi forstår deres bekymring og gjør det vi kan for å redusere smittespredningen, slik at det blir tryggere for disse barna å være en del av samfunnet.

Forrige uke uttalte Pfizers globale forskningssjef Mikael Dolsten at vaksinering av barn mellom 12 og 15 kan bli aktuelt allerede til sommeren.

En studie utført på barn og ungdom mellom 12 og 15 år i USA, fant at ingen av de vaksinerte barna ble syke med koronavirus.

Nå venter Pfizer/Biontech på godkjenning fra det amerikanske legemiddelverket. Deretter skal den godkjennes i Europa.

– Hvordan tilpasses en vaksine til små barn?

– Man prøver blant annet ut om barnas immunforsvar reagerer på samme måte som hos voksne, og om lavere doser kan gi like god immunitet, sier Aavitsland.

Han sier at FHI følger nøye med på denne forskningen. Og så snart det finnes vaksiner som er godkjent for barn, vil myndighetene komme med anbefalinger.

Det blir tidligst til høsten, ifølge FHI.

– Vi vet fortsatt ikke nøyaktig når slike vaksiner og godkjenninger eventuelt foreligger. Når det skjer vil vi vurdere om alle barn skal vaksineres, barn med særlige sykdommer eller hos ingen barn. Her må vi veie fordeler og ulemper, sier Preben Aavitsland.