– Hvor lenge har jeg vært borte? spurte Stephen Fu (57).
Han husker følelsen av det han trodde var en forkjølelse. At legene mente det mest sannsynlig var en lungebetennelse, men at de ville ta en koronatest likevel. Og at testen var positiv.
Stephen husker at det var vanskelig å puste, men at han ikke ville bli lagt i respirator. Da han lå på isolat på nordlandssykehuset tok han armhevinger. Han hadde syklet Oslo-Paris fire ganger tidligere. Å bli lagt i respirator var definisjonen på at han var skikkelig syk.
Stephen tenkte på bildene fra Italia. Han ville kjempe uten respirator. Men han visste ikke at legene hadde kjørt oksygenet han brukte opp på maks. Likevel fortsatte oksygenmetningen i blodet hans å falle.
– Nå er det ikke opp til deg lenger. Vi må legge deg i respirator, sa legen.
Stephen Fu husker at alt gikk så fort. At han ikke rakk å ringe samboeren Elisabeth for han ble lagt i kunstig koma.
Det var mandag 8. mars.
Nå hadde Stephen våknet og han ville vite hvilken dato det var. Regnet med at det hadde gått noen dager.
– 30. april, sa legene.
Stephen regnet på det. Han hadde vært borte i 54 dager.
Og hvorfor var det en murvegg utenfor vinduet? Han kjente Nordlandssykehuset godt. Der han ble lagt i koma for nesten to måneder siden.
Det er ingen murvegger utenfor Nordlandssykehuset.
Besk smak av kaffe
Stephen hadde kontakter i Kina som kunne leverer både hansker og munnbind. Han ville hjelpe så godt han kunne da pandemien traff Norge.
Så ble han selv syk.
– Har vi noe melk? Jeg må ha litt melk i kaffen, sier Stephen Fu.
Stemmen er grov, men rolig. Mange som rammes av koronaviruset mister smaks- og luktesans. Det har ikke Stephen gjort. Men kaffe smaker mer beskt enn tidligere.
Rundt den hvite kjøkkenbenken står samboeren hans Elisabeth og den yngste dattera Ingrid Helene.
– Det var fint å få han hjem igjen, forteller Ingrid Helene.
Så langt i pandemien har rundt 650 pasienter blitt lagt i respirator, viser tall fra Norsk intensiv og pandemiregister. Rundt 80 av dem har ligget i respirator i mer enn 30 dager.
Ingrid Helenes pappa er én av ni pasienter som har ligget slik i mer enn 50 døgn. Bare fem av disse ni har overlevd.
– Det var en stund vi ikke visste hvordan det skulle gå, sier hun.
Legene ved UNN søkte hjelp i Italia
Etter at han ble lagt i koma i Bodø, ble situasjonen for Stephen fort verre. Legene fryktet organsvikt. Stephen måtte til Tromsø.
Der kjempet legene for livet hans i flere uker.
– Det sto definitivt om livet. Han hadde kjempesyke lunger, forteller overlege Øivind S. Solhaug på anestesiavdelingen på UNN.
TETT PÅ: Overlege Øivind S. Solhaug var en av dem som jobbet tett med Stephen Fu da han var innlagt på UNN i Tromsø.
Foto: Pål Hansen / NRKLegene måtte legge han i det som kalles dypt koma. Da puster pasienten kun ved hjelp av maskiner. Flere ganger prøvde de å ta Stephen ut av dypt koma, for å få lungene hans til å puste på egen hånd.
– Hver gang vi prøvde ble han dårligere. Lungene tålte det rett og slett ikke, sier Solhaug.
Legene ved UNN søkte hjelp hos kolleger i Italia og i Tyskland. Øyvind S. Solhaug husker vendepunktet i behandlingen.
– Tredje gang vi prøvde å få han ut av dypt koma, klarte lungene å puste litt selv. Etter det begynte vi å se bedring hele veien, forteller han.
Og 30. april åpnet Stephen Fu øynene for første gang på nesten to måneder.
Han måtte ha hjelp til å sitte og kunne ikke snakke.
– Det var rett og slett et sjokk å kjenne at jeg bare kunne røre hendene. jeg klarte ikke løfte på beina, forteller Stephen.
Muskulaturen i beina var borte. Han så dobbelt på grunn av alle medisinene.
– Det var ikke min kropp, forteller han.
Her er alle medisinene Stephen Fu fikk da han lå i koma på UNN i Tromsø.
Ved å legge koronapasientene på magen har legene erfart at væskeansamlingen og trykket på lungene ble mindre.
Stephens datter Maria på besøk på sykehuset i Tromsø.
Stephens søsken, Therese og Peter, bor på Østlandet. De kom på besøk hver dag klokken 17.00 i flere uker, mens Stephen lå på sykehuset i Tromsø.
Døtrene Maria og Ingrid Helene på besøk på sykehuset i Tromsø. Døtrene reiste nordover flere ganger mens pappa lå i koma.
Vil ha mer satsing på rehabilitering
Nå er det drøye fire måneder siden Stephen Fu våknet igjen. Lungekapasiteten hans var 20 prosent høyere enn normalen før han ble syk. Etter 54 dager i koma, var den på 30 prosent av normalen.
Stephen bruker god tid når han snakker. Han mistet 17 kilo muskelmasse da han var syk. På halsen har han et tydelig arr. Etter så lang tid i respirator, dannet det seg arrvev i pusterøret på grunn av intuberingen. Noe som måtte hasteopereres på Rikshospitalet i Oslo.
Lungekapasiteten er nå oppe på 40 prosent. Samtidig er han 100 prosent sikker på hva norsk helsevesen må prioritere fremover.
Etter 54 dager i kunstig koma ble Stephen Fu vekt. Her er han både våken og smilende sammen med samboer Elisabeth.
Stephen har fått på seg brillene, og har kona Elisabeth og dattera Maria på besøk.
Stephen Fu rulles ut i korridoren. Med på slep er flere ansatte ved sykehuset, respirator og annet utstyr.
Stephen ser på TV sammen med kona og den ene dattera.
Veien tilbake handler om små skritt. Her klarer Stephen og sitte selv. Det tok noen dager fra han våknet til han klarte det.
De ansatte på UNN stilte seg opp i flaggborg for Stephen Fu da han ble utskrevet i mai.
– Politikerne burde fokusere mer på ettervirkningene av covid-19, sier Stephen Fu.
Etter at han kom hjem har han startet en Facebook-gruppe for folk som har vært koronasyk.
– Jeg har blant annet fått en del meldinger fra folk som ikke var skikkelig dårlige da de var syke med covid, men som sliter med ettervirkninger. Jeg kjenner flere som blir plaget av ettervirkninger, som utmattelse og tungpustethet. Vi må rett og slett satse mer på rehabilitering, sier han.
Selv tar han et steg om gangen.
– Jeg kjenner at jo mer jeg trener, desto bedre blir jeg. Det ville vært utrolig godt å kunne gjennomføre Oslo-Paris for femte gang. Men jeg må være rasjonell. Jeg har vært skikkelig syk og må ta det derfra, sier Stephen Fu.
Han takker de ansatte på både Nordlandssykehuset og UNN for livet. For han ser lys der fremme, både fysisk og psykisk. Noe han kjente forrige fredag, da han var på vei hjem fra Valnesfjord.
– For første gang på lenge tenkte jeg at det er faktisk er godt å leve. Jeg har vært gjennom så mye. Det har vært tungt å stå opp, tungt å spise, tungt å gå på badet. Når du kjenner på at det er godt å leve, så blir du glad.
PRIORITERER ANNERLEDES: Stephen Fu føler han har fått livet tilbake i gave. – Denne opplevelsen har forandret meg. Jeg har venner som har ledd når jeg sier jeg skal ta det roligere og trappe ned, men når du blir syk må du se hvordan du skal prioritere. Jeg vil prioritere familien mer fremover.
Foto: Lars Bjørn Martinsen / NRK
