Hopp til innhold

Særnorske regler gjør at Widerøe dropper ruter

Widerøe ser seg nødt til å droppe ruter i sommer, som følge av seteblokkering på fly. NHO viser til praksisen i resten av Europa, og mener munnbind er tilstrekkelig.

Widerøe-avgang fra Hammerfest

Et Widerøe-fly tar av fra Hammerfest.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

Siden 28. april har Norge som eneste land hatt krav om at flyselskapene flyr med tomme midtseter. SAS praktiserer dette kun for innenlandstrafikk.

I veilederen til EUs flysikkerhetsbyrå, EASA anbefales bruk av munnbind der avstand ikke kan opprettholdes, også om bord på fly.

Blokkering av midtsetene anbefales ikke som et smitteverntiltak.

Widerøe opplyser overfor NRK at de dropper ruter i sommer på grunn av seteblokkering i Norge:

Regiondirektør Daniel Bjarmann-Simonsen i NHO Nordland reagerer.

Daniel Bjarmann-Simonsen

Direktør for NHO Nordland, Daniel Bjarmann Simonsen mener regjeringen må lette på restriksjonene til flybransjen.

Foto: Allan Klo / NRK

– Nå er tilbudet både dyrt og fraværende. Da er munnbind åpenbart ei god løsning, uten at man må inn med friske penger for å løse dette, sier han.

Han mener at luftfarten er en viktig spillebrikke dersom man skal få landsdelen på fote igjen.

Men dersom det skal skje, mener NHO-direktøren at vi må se til Europa og bruke munnbind i stedet for å legge beslag på seter.

– Det henger ikke på greip. På den ene siden oppfordrer man til å bruke Norge, på den andre sørger man for at flyene ikke går på grunn av unødvendige smitteverntiltak. Dersom munnbind holder i Sverige og Tyskland, holder det i Norge også.

Mener munnbind er tilstrekkelig på norske fly

Direktør for strategi og infrastruktur i Widerøe, Terje Skram er enig med NHO. Han viser til at det i Europa har kommet tydelige anbefalinger om hvordan smittevernhensyn skal praktiseres.

Skram mener det er lite smitte på fly. Han viser til at de har skjermet hver seterad, at alle sitter i samme retning og at de har filtrering av luften som fjerner tilnærmet alt av virus og

Terje Skram

Widerøes direktør for strategi og infrastruktur, Terje Skram mener det fint lar seg gjøre å fly med fulle flykabiner samtidig som man holder risikoen for smitte lav.

Foto: Sidsel Vik / NRK

bakterier.

– Luften byttes ut hvert 4. minutt. Luften kommer over i kabinen og suges ut ved gulvet, slik at det er liten fare for dråpesmitte. I tillegg blir flyene desinfisert, sier han.

– Dyrere priser og et dårligere tilbud

Skram sier at konsekvensene har blitt dyrere flypriser og et tilbud som er altfor dårlig.

– Men er prisøkningen reell, eller bruker dere dette som et pressmiddel?

– For at vi i det hele tatt skal kunne opprettholde noen kommersielle ruter, har vi valgt å øke prisene med 20 til 30 prosent. Det er reelt at det har blitt dyrere – det er for å kunne opprettholde et minimumstilbud.

SAS-fly med tomme midtseter

TOMME MIDTSETER: Den siste måneden har flyene gått med redusert setekapasitet. For SAS og Norwegians større fly betyr dette 66 prosent av full kapasitet, mens for de mindre flyene som blant annet Widerøe bruker, må de fly med halv kabin.

Foto: Adrian Dahl Johansen / NRK

Går en usikker tid i møte også etter korona

Selv om det skulle komme en lemping av smittevernkravene i luftfarten, er det fortsatt noen mørke skyer i horisonten for luftfarten, tror Skram.

– Vi frykter at trafikken ikke tar seg helt opp til gamle høyder. Da er det viktig at vi som bransje greier å omstille oss. Vi må kutte kostnader og se over produksjonen vår.

– Var alle rutene hos Widerøe lønnsomme før korona?

– Mange ruter hos oss var ulønnsomme før korona kom. Det blir mer presserende fremover i tid. Vi må se på om vi greier å opprettholde alle ruter på ren kommersiell basis, eller om noen ruter må vurderes anbud på, det blir i så fall opp til myndighetene.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide sier til NRK at Norge var tidlig ute med en veileder for smittevern i luftfarten.

– Det var viktig fordi det skal være trygt å fly. I sommer skal mange feriere i eget land og da trenger vi et godt og trygt flytilbud.

– Helsemyndighetene, som sitter på fagkompetansen, ser nå på veilederen og vurderer en harmonisering med EASA.