Sjeldne fugler er ikke like sjeldne lenger

– Noen arter forsvinner og andre kommer til.

Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening har drevet med fugletitting i mange år.

Når han begynte på 1990-tallet var det registrert 300 arter i hele Nordland.

Nylig oppdaget man art nummer 300 bare for Røst. En stor dag for fugleengasjerte på øykommunen ute i havgapet i Lofoten.

Det måtte en DNA-analyse til for å helt sikkert fastslå at fuglen som ble fanget 28. september var en eikesanger.

Det var Eggen som gjorde oppdagelsen.

Som fugletitter har Eggen sett hvordan naturen er i rask endring.

– Klimaendringer skaper utfordring for noen fugler, mens andre trives bedre og får en annen utbredelse.

Blant de beste stedene for fugletitting

På Røst har ildsjelen Stephen John Baines fulgt med på fuglelivet siden 1980-tallet.

At en liten kommune har så stor variasjon i antall arter finner han spennende. Noen av artene er bare sett på øya en til to ganger noensinne.

– Fuglene kommer fra Island, Grønland, USA, Sibir og så videre. Når de kommer til Norge følger de kysten nedover.

Lofoten virker som en trakt. Fra Lofotodden ser de Værøy, og flyr dit. Derifra bærer det videre til Røst. Men på Røst møter fuglene åpent hav.

– Da setter de seg ned, tar en pause og tenker seg om. At øya er såpass liten og oversiktlig gjør at det er lett å oppdage nye arter.

Røst er faktisk det 13. beste stedet i landet for å oppdage nye arter.

Flest forskjellige fugler er sett i Farsund i Agder, med 379.

• Se topplista her

Sjøfugler sliter

Også Baines har sett effektene av et endret klima.

– De fleste sjøfugler sliter. Særlig terne, lundefugl, krykkje. Vi har bare en femtedel av lundefuglbestanden som var på 70-tallet.

Samtidig er andre arter i fremvekst. Han peker på havsula, som klarer seg bra tross endringer i miljøet. Havsula klarer å nyttiggjøre seg av større fisk enn mange andre sjøfugler. Blant annet kan de ta makrell.

Det har også blitt flere storjo. En art som spesialisert seg på å «stjele» mat fra andre sjøfugl.

– At flere arter oppdages skyldes nok også at flere er interessert i fugletitting enn før, og at både utstyret og litteraturen er bedre.

• Les også: Den veier 30 gram og fløy 12 mil over åpent hav: – Det er helt unikt

Endrer miljøet rundt oss

På landsbasis er det gjort funn av 507 fuglearter.

Martin Eggen forteller at de har sett at en del arter kommer sørfra og etablerer seg her.

– I 2019 fikk vi landets første hekking av rødtoppfuglekonge i Oslo. Dette er en nær slektning av fuglekongen som hekker over store deler av Norge.

Andre arter fantes tidligere bare helt sør i landet, men øker utbredelsen.

– Kjernebiter og pilfink var tidligere mer sjelden i Nord-Norge og Vestlandet, men har spredt seg nordover og vestover.

Den kritthvite egretthegren blir stadig vanligere å se. Man regner på bakgrunn av dette med at den vil hekke mer i Norge.

Årsakene er flere.

Eggen peker på at klimaendringer med forandring i vegetasjon og areal, samt større vinteroverlevelse kan være to sentrale årsaker.

– Fordi vi ødelegger mye natur endrer vi levevilkårene til fuglene. «Taperne» er fuglene som har spesialisert seg på én type miljø, som gammel skog.

– Arter tilpasset forhold i fjell og arktiske strøk sliter, og kan få problemer med å tilpasse seg et varmere klima. Andre arter mer tilpasset kultiverte områder og ensrettet natur, klarer seg bedre. Grågåsa og ringdue er to vinnere i så måte.