Klimaendringer rammer fugletrekket: – Store effekter på fuglebestandene

Trekkfuglene kommer tidligere og reiser senere enn før. – Endringene skjer så fort at de sliter med å henge med, sier ekspert.

Gjess trekker sørover

Konsekvenser av klimaendringer kan være mange og komplekse, og vanskelige å forutsi. Det er nok også store variasjoner fra art til art, ifølge NOF. Her kan du se fuglearten grågås trekke sørover.

Foto: Jan Erik Røer, Norsk Ornitologisk Forening

Nylig ble en art som aldri før har vært observert i Nord-Norge, sett på Myken i Rødøy kommune på Helgeland.

Ekspertene vil ikke koble funnet til klimaendringer. Norsk Ornitologisk Forening (NOF) får faktisk stadig meldinger fra folk som stusser over arter de aldri har sett før.

Fugler fra himmelstrøk som av ulike årsaker har forvillet seg til Norge, uten at det skyldes klimaet spesielt.

Men klimaendringene er like fullt her, og påvirker fuglene på mange måter likevel, konstaterer naturvernrådgiver Martin Eggen i NOF.

– I Nordland ser vi at arter som pilfink og kjernebiter øker i antall. Det er varmekjære arter. Den økte frekvensen kan nok relateres til midlere vær.

– Vi har også fått en ny hekkeart i Norge dette året, også relatert til endret klima: rødtoppfuglekonge, sier Eggen.

Rødhodevarsler på Myken

I september ble Nord-Norges aller første Rødhodevarsler sett på Myken i Rødøy kommune. Da den ble oppdaget satt den på ei telefonledning like ved Nyskola.

Foto: NOF

Det er også andre arter som ekspanderer nordover og nordvestover - slik som busksanger og egretthegre.

– Vi forventer flere slike, påpeker Kjetil Solbakken, generalsekretær i NOF.

Veldig mange arter rammes

Klimaendringene påvirker også selve fugletrekket.

I en omfattende studie som nylig ble publisert i «Ecological Indicators» har forskere sett på 195 arter over en periode på mer enn 50 år.

Dataene kommer fra nettverket av fuglestasjoner i Europa og Nord-Amerika. Også overvåkinger fra fuglestasjoner i Norge inngår i materialet.

Studien viser at trekkfuglene i gjennomsnitt ankommer én uke tidligere enn før. Det er også mye som tyder på at trekker sørover starter senere på høsten.

Trekkperiodene foregår over enn lengre tidsperiode enn for 50 år siden. Endringene gjelder så og si alle trekkende arter i Nord-Amerika og Nord-Europa, ifølge NOF.

Blant artene som ankommer tidligere utmerker grågåsa og munken seg spesielt. De kommer nå henholdsvis 15 og 11 dager tidligere.

Tornsanger og gluttsnipe er andre eksempler på fuglearter hvor trekket har forskjøvet seg betydelig.

Endrer trekkmønster

Oddvar Heggøy

Oddvar Heggøy er førstekonsulent i NOFs fagavdeling.

Foto: Jon Olav Larsen

Førstekonsulent Oddvar Heggøy i NOFs fagavdeling forklarer hvilke konsekvenser et endret trekkmønster kan få:

– For fuglene handler det mest om å «time» ankomsten slik at de kommer i gang med hekkingen på et gunstig tidspunkt, og har unger å mate når det er mest mulig mat – som regel i form av insekter.

Hvis de ikke klarer «timingen» vil det naturligvis få negative konsekvenser, ved at de ikke klarer å fostre opp like mange unger, sier han.

– Det er en del gambling knytta til tidligere og tidligere ankomst ettersom sjansen for frost og kulde er større tidligere på året. Noen av trekkfuglene våre er åpenbart ikke tilpasset dette i særlig stor grad.

Varmere somre kan gi utfordringer

Liten fugl

Fugler fra sørøst-Europa og Asia dukker regelmessig opp i Norge, også langt nord i Norge. Denne fuglearten heter munk.

Foto: Jan Erik Røer, Norsk Ornitologisk Forening

Varmere og tørrere somre, som den vi hadde i 2018, er også en joker i puslespillet.

En del fuglearter har nemlig tilpasset seg et relativt vått og kaldt norsk sommerklima.

Klimaet har innvirkning på både mattilgang og følgelig hvor mange fuglunger som klarer seg.

– Varm sommer kan føre til tidlig klekking av insektlaver, og da en ”mismatch” mellom mattilgang og ungeperioden for flere fuglearter, påpeker Heggøy.

Man så indikasjoner på lav ungeoverlevelse i 2018, gjennom arbeidet ved fuglestasjonene.

Budskapet fra de som har greie på fugler, er derfor tydelig:

Fuglene går tøffere tider i møte

Prognosene fra klimaforskerne gir god grunn til å tro at fuglene går tøffere tider i møte.

Mens noen klarer å tilpasse seg et endret klima relativt bra, og kanskje til og med drar fordel av det - er ikke dette tilfelle for alle.

– Hovedutfordringen for flere arter består nok i at klimaendringene skjer såpass fort, og at det kan være vanskelig å «henge med».

– Spesielt for artene som overvintrer langt bort, og som skal time ankomsten sin til Norge perfekt i forhold til vær og temperatur, sier Heggøy.

De som ikke klarer det står i fare for uheldige virkninger. Mer ekstremvær, for eksempel i form av tørrere, varmere og våtere vær, kan også gi store effekter på fuglebestandene, avslutter han.