NRK Meny
Normal

Klarer du å se hvilken nødrakett som er ekte?

Mange sender opp nødraketter som en del av nyttårsfeiringa, forteller skipsfører hos Redningsselskapet. – I grenseland av hva som er lovlig, sier HRS.

Nødraketter

Slik kan det potensielt se ut på nyttårsaften, hvis folk bruker nødraketter under feiringen. Redningsselskapet frykter at en person i nød som sender ut en nødrakett vil kunne bli oversett.

Foto: Tor Andre Johannessen

Både hovedredningssentralene og redningsskøytene langs kysten er i beredskap som følge av uværet som nå herjer i nord.

Nyttårsaften kan de imidlertid stå overfor en ekstra utfordring. Mange benytter nemlig anledningen til å kvitte seg med gamle nødraketter.

– Det er ikke tvil om at veldig mange benytter nyttårsaften til å bli kvitt nødraketter som har gått ut på dato. Det har vi sett over mange år, sier skipsfører Rune Pedersen om bord på redningsskøyta «Sundt Flyer» i Svolvær.

Han frykter at en person i nød som sender ut en nødrakett vil kunne bli oversett.

– Det er klart at det er ikke heldig. Som regel er det voksne folk som holder på, og de bør tenke seg om. Spesielt med tanke på den værsituasjonen vi har nå.

Han får støtte hos Hovedredningssentralen Nord-Norge, der Kjell Johansen er på vakt. Han forteller at det ses mye gjennom fingrene akkurat på nyttårsaften.

– Med høytid og fest er potensialet for ulykker større enn vanlig. I utgangspunktet skal nødraketter kun brukes ved nød, og det vet de fleste. Likevel registrerer vi at det sendes opp en del nødraketter uten grunn. Da befinner vi oss i grenseland av hva som er lovlig, sier han.

– Koster mye i bruk av ressurser

Skylanterne

Flyvende lanterner kan se ut som nødsignal, forteller Kjell Johansen hos Hovedredningssentralen Nord-Norge.

Foto: ANTONIO BRONIC / Reuters

Et kanskje enda større problem enn uvettig bruk av nødraketter, er bruken av lanterner som sendes opp i lufta. Redningsselskapet forteller at de har hatt flere episoder i år hvor de har rykket ut etter at folk har sendt opp slike i forbindelse med ulike begivenheter.

– 90 prosent av alarmene er unødvendige og koster forferdelig mye i bruk av ressurser, fastslår Pedersen.

Kjell Johansen hos Hovedredningssentralen forklarer at flyvende lanterner lett kan forveksles med et nødsignal.

– Dette er en problemstilling som har blitt aktuell året rundt. Vi har måttet iverksette flere aksjoner i år som følge av lanterner.

– Kan få dramatiske følger

Ekstremværet «Mons» fortsetter sine herjinger nyttårsaften, med sterk vind og mye nedbør. Rune Pedersen håper at folk tenker seg om, og heller leverer nødrakettene inn til forhandler på skikkelig vis dersom man ikke har bruk for dem lengre.

– Så langt har det gått bra, men så har man kanskje den ene gangen der folk trenger hjelp, og der nødsignalet blir ignorert fordi det er nyttårsaften. Det kan få dramatiske følger, sier Pedersen.

Hovedredningssentralen oppfordrer til varsomhet.

– Rødt er nød. Vanlig fyrverkeri har andre farger, og passer bedre til nyttårsfeiringen, avslutter Johansen.