Tidligere denne uken satt Kjetil O. Småge på kontoret i Bodø da han plutselig la merke til skyene utenfor vinduet.
– De beveget og forandret seg hele tiden. Mot nord så det ut som ett arktisk landskap, sier Småge.
Forundret over fenomenet, tok han frem mobilen og begynte å ta bilder.
– Jeg har aldri sett dette før.
Skyen har likhetstrekk med havoverflaten på en stormfull dag og heter egentlig Altocumulus Undulatus Asperatus.
– Den kan ha litt ulike typer utseende. Men navnet betyr «opprørt hav» og det er ganske beskrivende.
Det sier vakthavende meteorolog Pernille Borander ved Meteorologisk institutt.
Flere ting skal klaffe for at en «opprørt hav»-sky skal oppstå forklarer meteorolog Pernille Borander.
Foto: Magne Velle/Meteorologisk instituttDet er de samme fysiske reglene som bestemmer både i havet og i lufta. Men i havet er det vanndråper og i atmosfæren er det vanndamp.
– Vi får de samme bølgene – bare at det er i form av skyer og ikke i havet. Det er et fasinerende fenomen og det kan se veldig voldsomt ut.
Dukker ofte opp på sommeren
Skyen dannes gjerne når kraftig vind treffer overflaten på skyene.
Urolig luft oppe i høyden gir den samme effekten som når vind skaper bølger på havoverflaten. Her skaper vinden bølger på skyene.
The Washington Post skriver at stabilitet i de lave eller midtre lagene i atmosfæren gjør at vanndamp legger seg i horisontale lag. Når kraftig vind fra flere retninger blåser mot vanndampen bøyer skyen seg, og beveger seg som en bølge over himmelen.
Har du sett en Asperitassky før?
Asperitusskyer dukker ofte opp på sommeren rett før kraftig tordenvær og byger.
– Vi får inn slike bilder av og til, men det er et av de mer sjeldne skytypene. Flere ting skal klaffe for at det skal dannes. Vi har ikke noe statistikk på hvor ofte de dukker opp.
Den nyeste skyen
Selv om skyer har eksistert siden tidenes morgen (eller, i hvert fall de siste 12 milliarder år), har ikke Asperitus-skyen vært anerkjent før nylig.
På slutten av 2000-tallet slo Cloud Appreciation Society et slag for å få Asperitus klassifisert som en egen skytype.
For å bli godkjent som en ny type sky måtte forholdene som lager skyen dokumenteres.
– Først må man vite hvilke forhold som danner disse skyene. Det tok litt tid, forklarer Borander.
Asperitusskyer går under kategorien Altocumulus som er en hovedkategori for middels høye og tykke skyer.
– De har større utstrekning oppover i lufta enn bortover og er litt som runde baller i lufta, ifølge meteorologen.
Da værforholdene var dokumenterte, ble World Meteorological Organisasjon (WMO) oppfordret til å inkludere Asperitus i såkalte Cloud Atlas.
– Da man klarte å sortere ut hvorfor disse skyene blir akkurat sånn som de blir – kunne man sette de ned som en egen Altocumulus-sky.
I 2017-utgaven av Cloud Atlas var endelig Asperitus-skyen med på lista. Og det som den første nye skyen på 60 år.
WMO har deler alle typer skyer inn i ti hovedkategorier:
- Fjærskyer
- Makrellskyer
- Slørskyer
- Rukleskyer
- Lagskyer
- Nedbørskylag
- Bukleskyer
- Tåkeskyer
- Haugskyer
- Bygeskyer
Det finnes omtrent 100 varianter og kombinasjoner innenfor de ulike hovedkategoriene.
Asperitusskyen er en variant som gjerne oppstår i forbindelse med rukleskyer og bukleskyer.
Se opp!
Med så mange ulike skytyper kan det være greit å se opp på himmelen en gang iblant.
Er du heldig kan det hende du ser en Asperitussky, eller en av disse:
