Kjøper rekordmye gresskar, men spiser det ikke

Etterspørselen etter gresskar i Norge har eksplodert de siste 10 årene, men mange kaster grønnsaken rett i søpla når halloweenfesten er over. – Ressurssløsing, mener miljøorganisasjonene.

Silje Evjen

Silje Evjen og datteren Elise skal pynte med gresskar 31. oktober, men håper å bruke det til matlaging også.

Foto: Lise Forfang Hagen / NRK

På en Rema 1000-butikk i Bodø er Silje Evjen en av dem som har fylt handlevogna med den store grønnsaken.

– I år er første gang jeg pynter med gresskar. Jeg ble litt inspirert av den som sto til utstilling og tenkte at dette er noe jeg også kan få til.

Men av de tusen kiloene gresskar som nordmenn legger i handlekurven hvert år, går mye i søpla når kalenderen viser når oktober bikker over i november.

– Vi har snakket om at vi må finne en oppskrift før vi skjærer det ut, slik at vi kan bruke det til noe. Jeg så for meg en pai av et slag.

Kjøpmann Kjell Olsen regner med at kundene vil spasere ut av butikken hans med rundt tusen kilo gresskar i år.

– Jeg har kjøpt inn nesten dobbelt så mye som i fjor, og jeg regner derfor med at vi blir å selge mer enn i fjor.

Endrer seg

Kjell Olsen

Det selges rekordmye gresskar i norske butikker. Det merker kjøpmann Kjell Olsen ved Rema 1000 Stormyra i Bodø god.

Foto: Lise Forfang Hagen / NRK

Men det er ikke bare hos Kjell Olsen i Bodø gresskarsalget øker. På landsbasis har salget av den tidligere lite brukte grønnsaken eksplodert de siste 10 årene.

– Da hadde vi et minimalt forhold til det å feire halloween, og særlig det å bruke gresskar. I løpet av de siste årene har det bare eskalert. I år regner vi med at det vil bli en omsetning på rundt tusen tonn, sier Britt Kåsin som er informasjonssjef ved opplysningskontoret for frukt og grønt.

I fjor kjøpte vi 900 tonn gresskar i oktober, og det ligger dermed an til en økning også i år. I Norge er det hovedsakelig gresskar av typen halloweengresskar som kjøpes og pyntes med.

– I og med at det er det største, er det også litt grovere i teksturet, men man kan absolutt bruke innholdet til mat. Både i mos, salater, supper, vafler, pannekaker, paier og drikker.

(artikkelen fortsetter under)

Gresskarsuppe med krem, grønnkål og epler

Litt pisket krem i suppen, fritert grønnkål og sprø eplebiter gir en ekstra opplevelse.

Foto: Fra TV-serien Anne lager mat i New York / DR

Miljøorganisasjonene kritiske

Langt fra alle lar gresskarene de kjøper, finne veien til kjøkkenet. Både Framtiden i våre hender og Grønn hverdag, som jobber med miljø og etisk forbruk, er kritiske til at så mye mat hvert år kastes.

– Matsvinn er et stort problem. Hvert år kastes 300.000 tonn mat, sier Terje Håkstad i organisasjonen Grønn Hverdag.

Men organisasjonen tror ikke at det nytter å rette en moralsk pekefinger for å få folk til å kaste mindre mat.

– Da skremmer man forbrukerne fra seg. Vi prøver heller å være løsningsorienterte og se på dette som en positiv utfordring. Akkurat nå oppfordrer vi folk på nettsidene våre å lage mat av gresskar og servere ungene godteri uten palmeolje. Gjennom kampanjen Kjøttfri mandag oppfordrer vi folk til å spise mer grønt, sier Håkstad.

Norsk matjord til gresskar

Tidligere ble gresskar importert fra utlandet, men de senere år blir en stadig større andel av norsk landbruksjord brukt til å dyrke gresskar.

– Det er ressurssløsing, men jeg tror dette handler om kunnskapsløshet. Jeg tror bare det er et tidsspørsmål før folk lager mat av innholdet i halloween-gresskaret. Om ti år tror jeg dette har endret seg, sier rådgiver Håkon Lindal i Framtiden i våre hender.

Men de som jobber med å informere om frukt og grønt, merker at nordmenns forhold til den oransje grønnsaken er i endring.

– Det vi ved har opplevd de senere årene, er en økende interesse for å tilberede gresskar, sier Britt Kåsin hos opplysningskontoret.

– Veldig mange bruksområder

Espen Ramnestedt

Gresskaret smaker søtt, men er svært anvendelig sier kokk Espen Ramnestedt.

Foto: Emil Indsetviken / NRK

En som har god kontroll på gresskarets anvendelighet er kokk Espen Ramnestedt som driver restauranten Smak i Bodø.

– Det har veldig mange bruksområder og kan med fordel bakes, stekes, kokes og lages puré på. Smaken passer spesielt godt til fisk og kylling. Det har en veldig behagelig sødme, som gjør det lett å like smaken.

Han forteller at den søte smaken enkelt kan justeres med for eksempel sitron eller hvitvinseddik.

Også han reagerer på at mye av gresskarkjøttet kastes, men tror i likhet med miljøorganisasjonene og opplysningskontoret at det handler om uvitenhet.

– Det er synd, men vi merker her hos oss at gjestene setter pris på det når vi gjør noe med gresskar og synes det er fantastisk godt.

Kokk Espen Ramnestedt lager gresskarrisotto.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
De to hovedpersonene i bråket rundt klubben, Benn Eidissen og Mads Torrissen, møtte i studio for å forklare hva som har skjedd.
Tryms bilder vekker oppsikt