– Dette er utrolig interessant, sier Svenn Larssen, mens han observerer arkeologene som svømmer rundt jektevraket.
Ofte lekte Larssen og vennene hans rundt de spennende trestokkene som stakk opp av vannet på stranda nært de bodde.
Det er over åtti år siden.
– Det er de samme som står der den dag i dag.
Larssens nysgjerrighet rundt vrakstokkene økte i takt med årene. Til slutt sendte han brev til det lokale museet.
Denne uka er arkeologene på plass for å grave fram en historisk jekt.
Jektestokker stikker opp av fjæra på Mjønes.
Josef Benoni Tveit / NRK– Første håndfaste bevis
Jekter er gamle fraktebåter som var sentral i norsk fiskerinæring fram til begynnelsen av 1900-tallet.
De første undersøkelsene av vraket som ligger øst for Bodø, på Mjønes, viste ekspertene at dette var noe utenom det vanlige.
Prøvesvarene er klare: Vraket er fra 1700-tallet.
– Det finnes ingen jekter fra Nordland fra den tiden. Vi vet hvordan de skal ha sett ut fordi vi har tegninger, men dette er det første håndfaste beviset.
Fagleder ved Jektefartsmuseet i Bodø, Erika Søfting, sier de er veldig spente og glade.
– Det kan bekrefte det vi tror om jekter fra den tiden.
Ikke helt i mål
Arkeologene har allerede funnet ut en del om vraket.
– Det er bygd i Saltenfjorden, mest sannsynlig i Beiarn. De var kjent for flotte jekter.
– Hva betyr funnet for de som er interessert i historien rundt jektene i nord?
– Det betyr mye. I tillegg er det veldig morsomt å få vise frem en del av historien fra 1700-tallet, sier Søfting.
Planen var egentlig å få løftet opp en bit av vraket nå. Men en positiv nyhet ble til en liten skuffelse.
Svenn Larssen fra Mjønes utenfor Bodø har alltid vært nysgjerrig på vrakrestene etter nordlandsjekta.
Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK– Ett år fra eller til
– Vi trodde den delen som er brutt løs kunne løftes opp i dag, men det viser seg at den er dobbel så stor enn vi først trodde. Derfor må den ligge litt til.
– Dette er uansett et langsiktig prosjekt. Allerede har den ligget her i 300 år, så et år fra eller til gjør ikke så mye, sier Søfting.
Målet er at delen etter noen års konservering skal stilles ut i Jektefartsmuseet.
Historiene om fraktskutene som fra 1600-tallet gikk fra Nord-Norge og sørover til Bergen med tørrfisk, rogn og tran, ble ikke bevart. Derfor er lite historie nedskrevet. Av og til dukker det likevel opp påminnelser.
Forskerne har tidligere tatt prøver av vraket øst for Bodø. Denne uka jobber de med å avdekke større deler.
Beskyttende blåleire
– Dette er overraskende og unikt, sier en fornøyd marinarkeolog Stephen Wickler ved UiT Norges arktiske universitet.
– Vi renser vraket for å finne ut mer om båten. Vi ser mer og mer detaljer av hvordan den ble bygd, sier Wickler.
Store deler av vraket er dekket av masser som konserverer treverket. Spesielt blåleira hjelper.
– Vi ser at alle mange deler er helt intakt. Det er veldig spennende, jeg blir opprømt.
Wickler beskriver arbeidet som en oppdagelsesferd. For hver dag arkeologene jobber, oppdager de ting ingen har sett før.
Nå vet de mer om hva så må til for å avdekke hele skipet.
– Men vi skal ikke grave det helt ut eller ta det opp. Det ligger godt der det er, og det er kanskje det beste for båten.
Bare se, ikke røre
Ifølge fagansvarlig Erika Søfting ved Jektefartsmuseet kan publikum dra til Mjønes og se vraket stikke opp av havoverflata når det er storfjære.
Men hun har en klar oppfordring til skuelystne.
– De må huske på at det ikke er lov til å gjøre noe med det. Ikke grave frem eller ta med seg deler. Det er automatisk fredet selv om det har vært gravd på det før.
For Svenn Larssen har det pågående arbeidet mye å si.
– Jeg synes det er helt fantastisk. Jeg har prøvd å møte opp så trofast som jeg kan. Nå er jeg her hver dag, sier Larssen til NRK.
Skipsfunn som er eldre enn 100 år gamle er automatisk fredet, og det er UiT som har forvaltningsansvaret på vegne av Staten
– Jeg skal følge med på utviklinga av prosjektet. Så lenge jeg står på beina skal jeg følge med, sier Larssen.
