Hopp til innhold

Full uenighet om vrak fra krigen: – Hvor mye kulturverdi er det i et skip som produserte fisk?

Under andre verdenskrig sank det tyske dampskipet «Hamburg» utenfor Svolvær. Havnesjefen vil nå ha det fjernet, men møter sterk motstand fra arkeologene.

Dampskipet sank under operasjon Claymore (Lofotraidet) i 1941, og ligger nå på 5–25 meters dyp.

Er det godvær kan du skimte deler av vraket fra overflaten.

Tilgjengeligheten, og historien, gjør dette til et yndet vrak for dykkere. Men ikke for næringslivet i havna i Svolvær.

Vraket gjør nemlig både utbygging og innseiling komplisert.

I forbindelse med arbeidet med en ny reguleringsplan kommer det fram at verftet Skarvik AS vil fjerne vraket for å kunne bygge ut kaia si.

Problemet er bare at skipet er over 100 år gammelt, noe som gjør det automatisk til et fredet kulturminne.

– Problematisk

Ole Osland er havnesjef i Vågan kommune. Han mener vraket av «Hamburg» er problematisk av flere grunner.

– Vraket kompliserer innseilingen til et verksted. Det er alltid en risiko for større båter som skal inn og ut, fordi de kan treffe vraket. I tillegg forhindrer vraket en videre utvikling av næring i området.

Osland klarer heller ikke å se den store verneverdien.

– Jeg har forståelse for å bevare kulturminner, men hvor mye kulturverdi er det i en gammel båt som produserte fisk.

DS Hamburg

Dampskipet Hamburg kan skimtes fra havoverflaten utenfor Svolvær på fine dager. Nå vil flere ha skipsvraket fjernet.

Foto: Frank Bang

Et av de eldste krigsvrakene i Nord-Norge

Tor-Kristian Storvik er arkeolog i Nordland fylkeskommune. Han mener det er viktig å verne vraket.

Tor-Kristian Storvik, arkeolog i Nordland fylkeskommune

Tor-Kristian Storvik er arkeolog i Nordland fylkeskommune. Han mener vraket må vernes.

Foto: Tor-Kristian Storvik

– Det er et av få fysiske spor etter det første Lofotraidet, eller Operasjon Claymore. Som var en av de første koordinerte operasjonene mellom norske og allierte.

Storvik forklarer at på grunn av alder er vraket av «Hamburg» statens eiendom. Det har et vern gjennom paragraf 14 i kulturminneloven.

Han sier man alltid må veie samfunnsinteresser opp mot kulturminnets verdi.

– Vi har allerede gitt innspill til reguleringsplanen om at her ligger et viktig kulturminne, sier Storvik.

Videre sier Storvik at D/S Hamburg var et tysk foredlings- og fryseskip, hvor man kunne seile med nærmere 2000 tonn fisk og var et viktig mål for allierte styrker.

Frank Bang ved vraket av Hamburg
Foto: Frank Bang

– En uutnyttet ressurs

Marinarkeolog Stephen Wickler ved Tromsø Universitetsmuseum mener vraket har en stor kulturhistorisk verdi.

– Dette er et av få vrak i Lofoten. Og det er mer enn bare et skipsvrak, det er et håndfast bevis fra Operation Claymore.

Wickler mener man heller burde se potensialet i skipsvraket.

– Problemet er at folk ikke vet om Hamburg. Det kjører turister forbi hver eneste dag. Tenk om man kunne sett på dette som noe annet enn et problem, nemlig en ressurs. En turistattraksjon.

Havnesjef Osland er ikke enig at det.

– Skroget er i full forvitring. I en tidligere havneprosess ble det antydet at det å slå sammen vrakrestene er en måte å få fjernet vraket, men at man får beholdt det som en «skipskirkegård», foreslår Osland.

Vraket av Hamburg

Her er et bilde som viser hele vraket av MS Hamburg, på bunnen utenfor Svolvær havn.

Grafikk: Kystverket