Hopp til innhold

Fant ekstraordinært skjelett fra jernalderen: – Han var høy og hadde vondt i ryggen

I høst gravde arkeologer ut en godt bevart kropp fra yngre jernalder i Lofoten. Nye analyser gir mye informasjon om mannen som levde for over 1200 år siden.

Skjelett-funn på Gimsøy i Lofoten

Slik lå mannen uberørt i cirka 1200 år på Gimsøy i Lofoten.

Foto: Norges arktiske universitetsmuseum

– Vi har sett nærmere på skjelettet for å finne ut mer om individet. Analysene bekrefter det vi først antok i felt; det var en relativt ung person med gode tenner, sier arkeolog og prosjektleder Anja Roth Niemi.

I høst gravde arkeologene frem en grav med en godt bevart mannskropp fra jernalderen i Lofoten.

I en video på Facebook har arkeologene ved UiT nå delt de nye oppdagelsene.

Mannen, som virker å ha vært mellom 25 og 35 år da han døde, var svært godt bevart. Arkeologene sier skjelettet er i sjeldent god stand.

Dette er også grunnen til at de nå kan fortelle mye om mannen fra 700-tallet.

En høyrehendt atlet

Utgravning av skjelett på Gimsøya

Arkeolog Anja Roth Niemi, her med arkeolog John Gunnar Blom under utgravingsarbeidet.

Foto: Norges arktiske universitetsmuseum

Gjennomsnittshøyden for ungen norske menn er i overkant av 180 centimeter. Mannen var ifølge Niemi mellom 172 og 178 centimeter høy. Etter dagens standard ville han med andre ord ikke akkurat vært spesielt stor.

Kroppen ble gravd frem i høst og arkeologene anslår at den har ligget der siden 700- eller 800-tallet.

Men i Jernalderen var folk vesentlig mye lavere – og mannen var nærmest som en kjempe å regne.

– Han hadde relativt store beindeler, og vi kan estimere høyde ut fra enkeltben. Han var med sine 172–178 centimeter ganske mye høyere enn gjennomsnittsbefolkningen, forteller Niemi til NRK, og legger til at det var vanlig å være i underkant av 170 centimeter høy.

Et annet interessant funn er at mannen antakeligvis var i ganske god form.

– Det er lite tegn til sykdom på skjelettet, og vi kan se at han har et forsterket muskelfeste øverst på høyre arm. Dette tyder på at han har brukt denne armen mye. Vi kan også anta at det er en slags rotasjonsbevegelse som er gjentatt mange ganger, kanskje en kastebevegelse.

– Det kan ha vært trening med spyd, bueskyting eller vedhugging. Vi vet ikke nøyaktig hva han gjorde, men vi vet at han har drevet mye med en spesiell aktivitet.

Vondt i ryggen og tette bihuler

Til tross for at mannen var både høy og sprek tyder mye på at han slet med vanlige hverdagsplager.

– Eksperten vår, Tanja Karlsen, har funnet ut at han hadde litt problemer med de lave ryggsøylene. Dette er ikke veldig sjeldent, men det tyder på at han kan ha hatt litt problemer med ryggen, forteller prosjektlederen.

Graven dateres til mellom 700–800 år etter Kristus, like før vikingtiden. På den tiden bodde folk i hus med dårlig ventilasjon, og ildstedet var gjerne i huset. Dette har gitt mannen en svært vanlig utfordring.

– Han hadde bihulebetennelse, sier Niemi og legger til:

– Dette ser vi på nesten alle skjeletter fra denne perioden. Mye av arbeidet skjedde i husene og de pustet inn mye røyk.

I graven ble det også funnet en øks, to kniver og en kam. I tillegg arbeider konservatorene med å bearbeide et objekt som kanskje er et spyd. Mannen ble funnet i et skjellsandområde – noe som har medført at skjelettet er svært godt bevart.

– Skjellsanden inneholder kalk som bevarer skjelettet svært godt, men dette er ganske ekstraordinært. Selv de minste beina i øret er bevart. På toppen av det var vi ganske heldige. Området er pløyd opp mange ganger, og vi kunne se spor like ved hodeskallen.

Høy status

En rekke andre funn i nærområdet, blant annet gravhauger og kokegropfelt, tyder på at området var et lite senter for folk rundt Hov.

Det er også gjort flere andre gravfunn på samme skjellsandbank, og mye tyder på at det var et utbredt gravfelt. At mannen var gravlagt sammen med andre i et gravfelt gir arkeologene indikasjoner på at han var en mann med status.

– Det var de ledende personene på gårdene som ble gravlagt på gravstedet. Ofte var det gjerne bare en eller to personer som ble gravlagt der. Dette tyder på at han inngikk i det øvre sjiktet på sin gård, med andre ord hadde han høy status mens han levde.

Bakgrunnen for at mannen ble funnet er at det er planlagt en ny campingplass på stedet. Nordland fylkeskommune gjennomførte forundersøkelser, og det ble raskt oppdaget en grav. Niemi understreker at staten har tatt regningen.

– De som skal drive campingplass skal ikke lide noen kostnader. Det er et viktig poeng; finner man en grav må man si ifra. Ikke grav den ned igjen. Dette er en felles arv for oss alle.