NRK Meny
Normal

Ivar (99) nekter å slutte å fiske

Selv om kona krever at han setter båten i naustet, og at han utløste en stor redningsaksjon i fjor, nekter Ivar Søreng (99) å slutte å fiske.

Selv om kona vil at han skal sette båten i naustet, og at han satte igang en stor redningsaksjon i fjor, nekter Ivar Søreng (99) å slutte å fiske.

Ivar Søreng (99) og kona Margit (96) har vært gift i 69 år, men de enes ikke om alt.

99 år gamle Ivar Søreng fra Bø i nordlandskommunen Andøy er utålmodig og går rastløs rundt fra stua til kjøkkenet og tilbake.

Ivar Søreng (99)

– Det har vært dårlig med fisk tidligere i sommer, men vi skal prøve i alle fall, sier 99-åringen.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

– Det er bare en halvtime til floa er her og båten flyter, sier han mens han ser på klokka.

For på havet må han, selv om kona Margit ikke er like fornøyd med det. Og selv om de har vært gift i 69 år, så gjør den spreke pensjonistfiskeren som han vil.

– Det kan ikke bli bedre vær å ro. Dette er utmerket.

På spørsmål om han tror vi får noe fisk, er svaret nei.

– Det har vært dårlig med fisk tidligere i sommer, men vi skal prøve i alle fall.

Kona bekymret

Mens Ivar går langsomt ned mot naustet står kona Margit Søreng (96) og lager kaffe på kjøkkenet.

Hun er bekymret for mannen sin, og er ikke glad for at han drar ut på havet. Derfor følger hun nøye med i kikkerten når mannen drar ut i båten.

– Nei, jeg liker ikke at han ror på sjøen alene. Han er en gammel mann. Han er ustø på føttene og kan snuble ut av båten.

– Jeg står inne her og følger med ham og hvor han ror. Heldigvis ror han ikke så langt, så jeg kan se ham i kikkerten. Det er ikke trygt for ham, og det er ikke fisk her uansett.

Redningsaksjon

Margit Søreng (96)

Når ektemannen er på havet, følger kona Margit alltid med. – Båten skal ikke ut av naustet neste år. Det kan jeg ikke tenke meg, sier hun.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

I fjor høst opplevde hun nemlig det hun frykter mest.

20. september 2013: Midt ute på Gavlfjorden utenfor Risøyhamn svikter påhengsmotoren til Ivar etter at bensinslangen har falt av tanken. Mens to redningsskøyter og et Sea King redningshelikopter leter etter 99-åringen, ror hovedpersonen for livet.

Etter en og en halv time bak årene i stadig sterkere vind blir han funnet av redningsskøyta.

– Regnet med han var omkommet

Skipper Bjørn Roald Høve på redningsskøyta «Knut Hoem» glemmer ikke denne redningsaksjonen med det første.

Bjørn Roald Høve, skipper på redningsskøyta Knut Hoem.

Skipper på redningsskøyta Knut Hoem, Bjørn Roald Høve, husker godt dagen da de reddet Ivar Søreng.

Foto: Janna Myerscough Aarvik / Redningsselskapet

– Dette er et av oppdragene som har brent seg fast. Særlig fordi det ble et lykkelig utfall, forteller Høve.

Mannskapet får melding fra Hovedredningssentralen om at en eldre mann, som de tror er 86, er savnet. Familien og Hovedredningssentralen har ringt ham mange ganger, uten svar.

– Det er klart vi gjør oss noen tanker om hva vi kommer til å finne i den båten. Vi regnet nesten med at han var omkommet. Det begynte å bli mørkt da vi satte kursen mot Andøya.

De pårørende hadde heldigvis gode beskrivelser om hvor de hadde observert han sist. «Knut Hoem» har kurs rett mot den savnede fiskeren når de oppdager han med varmesøkende kamera.

– Vi så at han satt på tofta og rodde. Det gikk ikke fort frem i den sterke strømmen, men han hadde stødig kurs mot land, selv om det ville tatt mange timer.

Da han blir funnet hadde Ivar rodd i halvannen time, og befant seg tre nautiske mil fra land.

– Det var jubel i styrehuset da vi så at han levde.

Den største overraskelsen fikk mannskapet da Ivar Søreng avslørte alderen sin.

– Ville få kjeft hos kona

Ivar Søreng (99) fra Andøy

Rådene fra 99-åringen er klare: – Ta det med ro og spis det du har lyst på. Det er latterlig å høre hva folk kaller usunn mat. Det er jo god mat, sier han fra godstolen.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

– Han var veldig stiv av all roingen, men han kviknet til da han fikk i seg ei brødskive og litt kaffe. Da vi fikk vite at han var født i 1914, ble bare ambulansepersonellet sittende og gape. Han var jo 98, ikke 86.

Men selv om han satte i gang en stor redningsaksjon, mener ikke skipperen at den nå 99 år gamle Ivar bør slutte og fiske.

– Jeg synes han skal få holde på så lenge han vil. Årsaken til at han ikke svarte på mobilen var at han hadde så mange lag klær og en stor redningsvest på.

Høve kommer ikke til å glemme møtet med Ivar Søreng med det første.

– Det er en mann vi husker godt. Svigersønnen sa at han nok ville få kjeft hos kona når han kom hjem, ler skipperen.

Hendene full av blemmer

Ivar Søreng (99)

Det er et stykke ned til sjøen, men Ivar går med lette skritt. – Jeg er meget glad i å fiske. Når været er ruskete, er jeg mye i vinduet og glaner utover havet, sier han.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

Etter en legesjekk blir andøyværingen skysset hjem til kona Margit.

– Han hadde blemmer i hendene av all roingen, og var stiv og støl. Bortsett fra det var han i fin form, forteller kona.

Det var en enorm lettelse da redningsskøyta ringte denne septemberkvelden og fortalte at ektemannen satt og rodde da de fant ham.

– Det var heldig at jeg så i kikkerten hvilken vei han tok. Men det begynte å mørkne, og plutselig kunne jeg ikke se ham lenger.

Margit ringte datteren, som fikk sendt ut en slektning med kraftig kikkert. Han klarte å få øye på Ivars båt.

– Men så vidt han kunne se var båten tom. Da ringte vi Hovedredningssentralen.

Da NRK.no snakker med Margit dagen etter redningsaksjonen forteller hun at hun skal ta en alvorsprat med ektemannen.

– Nå skal båten i naustet for godt, slo hun fast.

Tilbake på havet

Men slik gikk det ikke. Sommeren etter er 99-åringen tilbake på havet.

– Jeg kommer til å holde på så lenge jeg kan. Det er så interessant å kjenne at det napper. Man vet aldri hva som er på kroken. Det kan være hyse, sei eller torsk. Jeg skal prøve til neste år også, hvis jeg er i form, sier den spreke 99-åringen.

Ivar Søreng har bodd i Bø utenfor Risøyhamn i Andøy hele livet. Da han vokste opp var det lite å ta seg til etter grunnskolen. Da var fisket viktig for å få mat på bordet.

– Jeg var bare 9 år da jeg først begynte å være med ut på havet. Da hadde vi seilbåter, og ingen motor. Det ble mye roing.

Med kyndige hender drar 99-åringen i fiskesnøret, uten å få napp denne gangen.

– Vi har egentlig ikke dratt langt nok ut. Det er ingenting her. Vi skulle vært dobbelt så langt ut.

– Hun liker at jeg får fisk

Ivar Søreng (99)

Det er bare steiner i fjæra og ingen kai. Det er litt av et arbeid å sløye og få fisken hjem på matbordet, sier 99-åringen.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

Han har nemlig måtte love kona Margit at han ikke skal gå så langt ut. Selv føler han seg trygg på havet.

– Jeg har alltid på meg redningsvest og mobiltelefon er med. Kona er redd for at det skal skje meg noe, men hun liker at jeg får fisk med hjem, særlig hyse som kan bli til fiskekaker, humrer han.

Men så blir han litt alvorlig.

– Jeg forstår godt at hun er bekymret, men jeg kan ikke bare legge meg ned.

Selv mener han det aldri var fare på ferde 20. september i fjor.

– Jeg er godt vant med å ro. Jeg var nesten ved land da redningsskøyta fant meg. Jeg er aldri redd på sjøen.

Hver høst settes småbåten inn i naustet. Han håper han kan ta den ut igjen til våren.

Kan bli siste sommeren på havet

Ivar liker fysisk arbeid, men kroppen er ikke den samme som før. Nabo og bonde Stig Johanessen er grådig imponert over hjelpen han får av 99-åringen.

Ivar liker fysisk arbeid, men kroppen er ikke den samme som før. Nabo og bonde Stig Johanessen er grådig imponert over hjelpen han får av 99-åringen. Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde

– Alderen gjør arbeidet tyngre. Å fiske er lett, men å få fisken på land er vanskelig. Det er bare steiner i fjæra og ingen kai. Det er litt av et arbeid å sløye og få fisken hjem på matbordet, sier 99-åringen mens han drar opp nok et tomt snøre.

Vinden øker på, og Ivar innser at han må vende nesen hjemover.

– Så dårlig fangst som i år har jeg ikke vært borti, sier en småirritert Ivar på vei opp på land.

Selv om Ivar må hjem til konas fiskesuppe uten fisk, har han ikke gitt opp.

– Det blir mer fisk neste år.