Nå skal «alle» ha denne genseren: – Har vært stor i motebildet

Dersom du har vært på festival eller norgesferie i sommer, har du kanskje lagt merke til enkelte plagg som går igjen:

Ullgenseren. Men ikke hvilken som helst ullgenser:

Islenderen har fått sin store renessanse.

Islender er en tykk arbeidstrøye eller genser av ull.

Den har oftest hvit bunn med et enkelt mønster i svart eller rødt.

Og ble tradisjonelt brukt av fiskere og arbeidsfolk.

– Jeg visste ikke at den var så inn, men jeg så masse folk i Lofoten med samme genser.

Det sier Karen Vartdal Håvoll fra Sunnmøre.

Sammen med kjæresten Kenneth Kinn, var hun nylig på ferie i øyriket. De hadde begge med hver sin islender i kofferten.

– Egentlig så var den rosa genseren et strikkeprosjekt jeg begynte med i fjor. Under koronaen skulle jo alle begynne å strikke, men det gikk fort over. Mamma måtte overta.

– Hvilke assosiasjoner har du til genseren?

– Havet, fiske, litt tøft vær. Noe veldig norsk. Kysten, Ivar Aasen, så er det jo et fint plagg da, sier Håvoll.

Ullgensere er trendy

Petra Middelthon er sjefs- og moteredaktør i ELLE Norge, og sier at islenderen har vært populær allerede en god stund.

– Den har vært stor i motebildet. Den er blitt kalt IT-genseren, sier hun til NRK.

Motehus som Chanel, Tom Wood, By Timo og Ganni har alle laget sin egen tolkning av ullgenseren.

– Det er mange tradisjonelle ullgensere ute og går, og jeg tror vi vil se enda mer av dette.

Hun tror pandemien er en del av forklaringen.

Under nedstenginga fikk «alle» strikkedilla. Ullprodusentene melder om enorme salgstall.

– Vi prøver jo å være mer bærekraftige i klesveien vår, kjøpe brukt og kjøpe klær som lever lenge, sier Middelthon.

Islenderen blir nå omfavnet av den yngre generasjonen.

– Det er ikke lenger nok å bare vise et vakkert plagg, den må ha en funksjon. Og det har jo denne genseren.

Ullgenseren er også lett å style med alt fra tyllskjørt til skinnbukser, forklarer moteredaktøren.

– Men hva er inspirasjonen bak, tror du folk vil være litt nordlending?

– Det er vanskelig å si, men det er klart at Nord-Norge har vel aldri vært så eksotisk som nå. Det er her i nord vi trenger denne ullen og er blitt flinke på det.

Sunniva jobber med finans for San Francisco-selskap fra øy med 400 innbyggere

Ullprodusenter merker stor økning

NRK har vært i kontakt med flere ullprodusenter, men hverken Rauma garn eller Hillesvåg ullvarefabrikk hadde konkrete salgstall hva mønstre angår.

Likevel sier daglig leder i Rauma garn, Erling Digrnes, at interessen for å strikke definitivt ikke er i ferd med å dabbe av:

– Vi merker fortsatt en stor økning av strikkegarn generelt. Vi har også observert en økning av mønster til tradisjonelle gensere, sier han.

Det er spesielt blant ungdom denne trenden øker.

– De ønsker å bruke miljøvennlige og holdbare klær, og da er jo ull perfekt.

– Genseren er ikke norsk

På 1800-tallet økte befolkningen. Siden tekstiler er tidkrevende å produsere på gamlemåten med vev, vokste det frem en strikkeindustri.

Det forklarer tekstilforsker og professor ved OsloMet, Ingun Grimstad Klepp.

– Islenderen er en enkel maskinstrikket industrivare fra midten og slutten av 1800-tallet.

Den var billig å produsere og både varm og robust.

Trøyen ble produsert på alle de nye tekstilfabrikkene som vokste frem på 1800-tallet i land som ligger rundt Atlanterhavet: Kysten og øyene langs Norge, Island, England, Storbritannia og Danmark.

– Den er ikke fra Norge i det hele tatt. Eller den er ikke noe mer fra Norge enn noe annet sted. Den er fra den oppvoksende tekstilindustrien som kom langs kysten på denne tiden.

– Men hvorfor heter den Islender?

– Navnet Islender har den høyst sannsynlig fra et handelskompani i Danmark som kaltes Det islandske kompani, som hadde monopol på handel med Nord-Norge og Island.

Tidligere ble genseren brukt av fiskere og skogsarbeidere, og ofte solgt i butikker som solgte fiskegarn og arbeidsklær.

Det er derfor vanlig å forbinde genseren med arbeidsfolk.

Men plagget har også politiske konnotasjoner. På 70-tallet fikk genseren status som et politisk plagg og ble sterkt knyttet opp mot ulike naturvernaksjoner og radikale miljøer.

– I dag er det slik at kunnskapen om strikkehistorie er ganske lav, så folk flest forbinder det nok bare med noe tradisjonelt og norsk.