NTB har gått gjennom 40 høringsuttalelser som kom innen fristen torsdag. De preges av den voldsomme uroen som er skapt langs kysten med den offentlige utredningen om hvordan norsk fiskeindustri skal bli lønnsom. Utredningen ble lagt fram i desember i fjor.
Delt utvalg
En rekke høringsinstanser støtter formålet og mange av forslagene i utredningen, men ingen blir med på hele ferden utvalgsleder Ragnar Tveterås inviterte til på Fiskerihøgskolen i Tromsø 16. desember i fjor.
Uroen knytter seg særlig til de mest ytterliggående liberaliseringsforslagene der også utvalget var delt i et flertall og et mindretall. Det er stor skepsis til å la fiskeindustrien eie og fritt omsette fiskekvoter uten kvotetak.
Utvalget møter nesten ingen forståelse for ønsket om å fjerne fiskerisalgslagsloven som sist ble oppdatert i januar i fjor. Mange er skeptiske til å fjerne leveringsplikten og bearbeidingsplikten som skal sikre råstoff til nordnorsk fiskeindustri.
- LES OGSÅ:
Direktorat-skepsis
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) skal i løpet av året legge fram en stortingsmelding om sjømatindustriens framtid. Hun har gjentatte ganger avvist å ta stilling til de mest omstridte forslagene, og har heller invitert til bred debatt om industrien.
Aspakers egne fagfolk i Fiskeridirektoratet er også svært skeptisk til flere forslag i sin høringsuttalelse. Fiskeridirektør Liv Holmefjord er knusende i sin beskrivelse av et utvalgsflertall som ikke har vurdert godt nok vurdert konsekvensene av sine forslag.
– Etter Fiskeridirektoratets syn er det verken samfunnsmessig behov eller et saklig grunnlag for en så dramatisk endring av samfunnskontrakten som det flertallet i utvalget legger opp til, heter det i høringsuttalelsen.
- LES OGSÅ:
Direktoratet er mot å la fiskeindustrien få eie kvoter og skeptisk til å fjerne kvotetaket, men ikke til å fjerne leveringsplikten. Men direktoratet foreslår isteden at forpliktelsene konverteres til «en passende årlig avgift» som kan kanaliseres til berørte lokalsamfunn.
Industri-motstand
Heller ikke i den delen av næringa som skal øke lønnsomheten er det helhjertet støtte å hente. Norske sjømatbedrifters landsforening støtter mange av forslagene, men også de er skeptisk til frie omsettbare kvoter, strukturendringer og opphevelser av kvotetak.
Fiskekjøpernes forening som representerer mindre nordnorske fiskemottak mener Tveteråsutvalget bommer på ballen ved å gi et «feilaktig inntrykk» av at norsk fisk er vanskelig å selge. De vil i likhet med Finnmark fylkeskommune overføre kvoter fra trålerne til kystflåten.
– Dersom forslagene fra Tveteråsutvalget blir fulgt, vil dette være ødeleggende for en differensiert fiskeindustri, med det resultat at mange kystbygder legges øde. I ytterste konsekvens blir allmenningens ressurser til verdipapirer på børsen, skriver Fiskekjøpernes forening.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Vil avklare rettigheter
Interesseorganisasjonen Fiskebåt som representerer de store fiskebåtrederne er positiv til mange av forlagene, men krever en avklaring av fiskernes rett til å høste ressursene uavhengig av om forslagene blir gjennomført. Fiskebåt vil i likhet med utvalgsflertallet at omsetningen skal skje på en fri og åpen markedsplass, men sier seg enig med mindretallet i at fiskesalgslagsloven må få virke en stund før de vurderer endringer.