Utvalgsleder Ragnar Tveterås tar til orde for å fjerne reguleringer som leveringsplikt, aktivitetsplikt og bearbeidingsplikt som i sin tid ble innført for å sikre råstoff til industrien i fiskerisamfunn langs kysten.
– Skulle vi hatt leveringsplikt og bearbeidingsplikt i hele den norske økonomien, ville vi hatt et kjempeproblem. Det er ikke en bærekraftig politikk for den norske velferdsstaten, uttalte Tveterås på årsmøtet til Norges Råfisklag i Tromsø onsdag.
– Særdeles problematiske
Utvalget skal levere sin innstilling i desember, og i sin gjennomgang av en fiskeriindustri som sliter på tross av rekordstore kvoter, la professoren ved Universitetet i Stavanger vekt på at han snakket med basis i utvalget, men ikke på vegne av det.
Han bekrefter imidlertid overfor NTB at de politiske reguleringene har vært oppe til grundige diskusjoner.
– Vi har hatt tatt flere runder på pliktene i utvalget. Vi har ikke skrevet innstillingen på dette området. Men det er klart at utvalget opplever disse pliktene som veldig problematiske. De oppleves som særdeles problematiske, sier Tveterås til NTB.
- Les også:
- Les også:
Tvangstrøye
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) sier seg fornøyd med signalene hun fikk på råfisklagets årsmøte.
– Jeg hører en utvalgsleder som beskriver at denne tvangstrøya er i ferd med å ta strupetak på næringa. Det må det gjøres noe med. Jeg registrerer at ingen av de virkemidler og lover og regler som gjelder i næringa i dag, er fredet i utvalget. De går så grundig til verks som jeg har ønsket, sier Aspaker til NTB.
Bedre rammevilkår
Hun sier innstillingen fra sjømatindustriutvalget vil være avgjørende viktig for hvilke grep hun som fiskeriminister vil ta særlig i hvitfisknæringa.
– Vi har nå historisk store kvantum av fisk, men vi klarer ikke å ta ut en økt verdiskapning av det. Dette kan ikke fortsette hvis fiskerinæringa i framtiden skal være ett av de solide beina dette landet skal stå på ved siden av oljen. Politisk er det viktig å sette noen kjepphester på stallen og at vi nå jobber for å gi næringa de best tenkelige rammevilkår for videre utvikling, sier Aspaker.
Tveterås mener det er et problem at for mange avgjørende faktorer for en innovativ og lønnsom fiskeriindustri er gjenstand for forhandlinger på den politiske arenaen.
– Vi ønsker å ta vekk en del av rommet til politikerne som skal posisjonere seg, sier han.
Paradoks
Ifølge professoren er det et paradoks at industrien til en fiskerinæring som opererer i et knallhardt globalt marked, har langt flere begrensninger enn næringsmiddelindustrien som leverer til et sterkt beskyttet innenlandsmarked.
– Budskapet fra bøndene er at de vil bevare egen struktur slik den er. Men i foredlingen av egne produkter er de knallharde. I foredlingsindustrien som bøndene kontrollerer, er de beinharde kapitalister når de restrukturerer og skalerer opp, sier Tveterås.