Hopp til innhold

Mange kildesorterer feil: – Glass skal ikke i nødvendigvis glassavfallet

Kildesortering av glass er ikke bare-bare.

fest, knust glass

Det knuste glasset etter festen skal ikke kastes i glassøpla.

Foto: Kjartan Ovesen / NRK

Hvis du knuser et vannglass, hvor kaster du det da?

I glass- og metalldunken?

Da gjør du feil. 🙅‍♀️

Faktisk har folk enkelte steder i Nord-Norge vært så dårlig til å kaste søppelet sitt i rett dunk at Hålogaland Ressursselskap (HRS) truet med å ikke tømme søppeldunkene.

I 2021 tapte de om lag 300.000 kroner på grunn av nordlendinger som hadde sortert feil.

En bit feil glass kan nemlig ødelegge for flere tusen tonn avfall som skal resirkuleres.

Glass skal ikke nødvendigvis i glassøpla 😵

Men hvorfor er det slik at en liten bit vannglass kan ødelegge for flere tusen tonn?

Eller peisglass? Eller vinduer? Glass er da glass?

Nei.

Det er nemlig mye glass som inneholder bly. Blant annet enkelte vannglass.

Bly er noe vi ikke vil ha i resirkulert matemballasje.

– Vårt mål er at så mye som mulig av det resirkulerte glasset blir til ny glassemballasje igjen. Men på grunn av matsikkerheten, kan det ikke komme bly med.

Det sier Gunhild Solberg, markeds- og kommunikasjonssjef i Sirkel, Norges glass- og metallgjenvinningsselskap.

Gunhild Solberg i Sirkel

Gunhild Solberg er markeds- og kommunikasjonssjef i Sirkel, Norges glass- og metallgjenvinningsselskap. De samler glass og metall fra hele landet til anlegget i Fredrikstad. Hun er enig i at kildesortering av glass er litt komplisert.

Foto: Sirkel

Har du kastet alt glass i samme dunk?

To ord: Emballasje og miljøstasjon

Ifølge Norsk Gjenvinning, er det kun

  • Syltetøyglass
  • Vin- og ølflasker uten returpant
  • Hermetikkbokser
  • Metallokk

...som skal i glassøpla.

⛔ Du skal ikke kaste følgende:

Det skal leveres på en miljøstasjon ♻️

Men hvordan kan jeg vite hva som skal hvor?

Emballasje er nøkkelordet!

– For eksempel lakseforma av aluminium eller syltetøyglasset.

Det sier Pernille Kolsing i Iris Salten.

Hvis du er uheldig og knuser et brett med glass, skal de ikke i glassavfallet.

– Altså, knuser du ett glass, kan du legge det i rest. Men knuser du flere, må du levere det på en miljøstasjon.

Pernille Kolsing, kommunikasonssjef i Iris Salten.

Pernille Devold Kolsing, leder for kommunikasjon og marked i renovasjonsselskapet Iris Salten.

Foto: Anneli Hunstad / Iris Salten

Årsaken?

  1. Det handler om forskjellig smeltepunkt hos forskjellig glass, noe som forkludrer forbrenningsprosessen.
  2. Dessuten er det forskjellige kvaliteter på glassene, som gjør at råstoffet ikke er godt nok for et nytt syltetøyglass.
  3. I tillegg inneholder enkelte produkter bly, som sagt.
En gjeng skåler med champagneglass

Hvis disse knuses i løpet av kvelden, skal de helst ikke i verken rest- eller glassavfallet, men til en miljøstasjon eller Jernia.

Foto: Skylake Studio / Unsplash

Tall fra SSB viser at i 2021 ble 105.000 tonn glass levert materialgjenvinning.

Sirkel har ikke nasjonale tall for hvor mye glass som sorteres feil, men betrygger med at glasset uansett ikke går til spille.

Selv om vi ikke får sendt det til produksjon av ny glassemballasje, blir all utsortert glassemballasje materialgjenvunnet. Det går til produksjon av bygningsmateriale Glasopor, sier Solberg.

Flere løsninger i sikte

– Når det er sagt, er bruken av bly i glassproduksjon kraftig redusert de siste tiårene. Det er nok få av hverdagsglassene i norske kjøkken i dag som inneholder bly, sier Solberg i Sirkel.

Utfordringen er at drikkeglass er dårlig merket.

– Vi vet ikke hva de inneholder, derfor kan vi ikke si at alle drikkeglass er ok.

Kommunikasjonssjef i Norsk Gjenvinning (NG), Bim Cornelia Kase, bekrefter at det er emballasje som er nøkkelordet.

– De fleste vil gjøre en god jobb, men jeg skjønner at de blir usikre eller ikke vet når vannglass er noe annet enn syltetøyglass, sier hun til NRK.

Renovasjonsbransjen sier de jobber med produsentene om å finne flere løsninger på dette problemet.

Kommunikasjonssjef i Norsk Gjenvinning, Bim Cornelia Kase

Kommunikasjonssjef i Norsk Gjenvinning, Bim Cornelia Kase.

Foto: Privat
Første oktober starta Miljødirektoratet ordninga med å gjenvinne utrangerte fritidsbåtar.
Viking gjenvinning på Godøya utanfor Ålesund er eit av dei første selskapa som er igang med å samle inn vrak som til no har forureina kysten vår.

Første oktober starta Miljødirektoratet ordninga med å gjenvinne utrangerte fritidsbåter.

Jernia alene i førersetet

Kase trekker blant annet frem Jernia, som NG har et samarbeid med.

– De har en egen løsning for å motta alle typer glass, keramikk, panner og porselen som de igjen gir til oss. De legger til rette for enklere gjenvinning, sier Kase.

Administrerende direktør i Jernia, Espen Karlsen, sier dette er helt nytt: ordningen ble opprettet høsten 2020.

– Dette er vi alene om, så vidt jeg vet. Men jeg håper det ikke varer, sier han til NRK.

I tillegg har de ei rabattordning slik at du får avslag på et eventuelt kjøp etter at du har levert inn, inspirert av dagens panteordning på flasker. Hvem som helst kan levere hos dem.

Espen Karslen i Jernia

Admin. direktør i Jernia, Espen Karlsen, sier de foreløpig er eneste produsent som tar imot gamle jernpanner, glass, porselen og så videre. Det sendes til Norsk Gjenvinning.

Foto: Jekaterina Donic

Her er ei oppsummering 💁‍♀️

  • Det er glass- og metallemballasje som skal i «vanlig» glassøppel.
  • Vannglass, vindusglass, vinglass, ildfaste former, og så videre, skal enten til miljøstasjon eller Jernia.
  • ...men knuser du ett eneste vannglass, kan du kaste det i rest. Ikke glass!

Les også Slik sorterer du avfallet ditt i jula

Julegaver under juletreet