Nær 3000 ansatte i Hurtigruten er permittert: – Folk er livredde for jobbene sine

For første gang i Hurtigrutens 127 år lange historie har så å si alle seilinger stoppet opp. – Staten har tatt fra oss inntektsgrunnlaget. Nå må de hjelpe oss, krever de ansatte.

Eirik Melum- Hovmester og Glenn Aronsen- Lagerforvalter

PRØVER Å HOLDE MOTET OPPE: Hovmester Eirik Melum og lagerforvalter Glenn Aronsen «Richard With» er bekymret. – Vi er jo avhengig av turismen. Kommer ikke de, så er det ikke mye å leve av. Det er lite nordmenn som reiser langs kysten, sier de.

Foto: Tea Isabel Myrvold / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Koronakrisen rammer Hurtigruten hardt. Siden midten av mars har 14 av 16 skip vært ute av drift, og nær 3000 ansatte er permittert.

Ifølge rederiet selv har selskapet kansellert reiser for over 700 millioner kroner. De neste ukene vil tallet passere en milliard, i løpet av sommeren blir tallet trolig doblet.

Fredag strakk finansminister Jan Tore Sanner (H) ut en hånd. Han varslet at han senker terskelen for selskaper til å få lån fra Statens obligasjonsfond.

Det skjedde etter at Hurtigruten og de ansatte protesterte høylytt på at de falt utenfor kriselånpakken på 50 milliarder kroner.

Begrunnelsen var at selskapet for hardt rammet.

Både ansatte, Hurtigruten og flere partier på Stortinget er usikre på om grepet Finansdepartementet vil hjelpe det kriserammede rederiet.

– At regjeringen nå lytter og justerer investeringsmandatet til Statens Obligasjonsfond, er et skritt i riktig retning, sier Rune Thomas Ege, som er kommunikasjonssjef i Hurtigruten.

Han mener det gjenstår å se om grepet har noen faktisk effekt.

– Det er for tidlig å si om dette vil bidra til å sikre den finansielle situasjonen, og om dette faktisk er en løsning som bidrar til at vi gradvis kan trappe opp aktivitet og få våre ansatte tilbake i arbeid igjen, sier Ege.

– Folk livredde for jobbene sine

MS Kong Harald

KORONAKRISE: Hurtigruten er verdens største rederi for ekspedisjonscruise og en av Norges største maritime arbeidsplasser, med over 3000 ansatte. I åtte uker har det vært bom stopp.

Foto: Atle Markeng / NRK

Den frykten deler han med nær 3000 ansatte som nå er permitterte.

En av dem er Helge Værnes, som jobber om bord i hurtigruteskipet «Kong Harald».

I åtte uker har han og kollegene om bord vært koronapermittert fra «verdens beste jobb».

Han har snekret på hytta og søkt på andre jobber, som Nav krever.

Helge Værnes, ansatt på Kong Harald, Hurtigruten

VIL JOBBE: Helge Værnes teller dagene til han er tilbake på jobb igjen.

Foto: Privat

– Jeg har ikke fått napp. Kafe og restaurantbransjen er blant dem som er hardest rammet.

Han forteller at folk er livredde for jobbene sine.

Det er jo helt reelt at det kan bli en bråstopp, sier Værnes.

Ble forbannet

At det fortsatt er usikkert om Hurtigruten får korona-hjelp provoserer den permitterte Hurtigruten-ansatte.

Facebook-siden Hurtigruta må reddes

Hurtigrutens framtid diskuteres heftig i Facebookgruppa Hurtugruta må reddes.

Foto: Skjermdump

– Jeg blir rett og slett forbannet. Det er jo staten som har fratatt Hurtigruten inntektsgrunnlaget. Da må staten også stille opp og kompensere for de økonomiske konsekvensene.

Denne uka kom ideen om å trigge til et lite folkeopprør på Facebook.

Samme kveld var Facebook-gruppa Hurtigruta må reddes et faktum.

Over natta fikk den 7000 medlemmer. På tre dager har den over 14.000 medlemmer.

– Hurtigruten betyr mye. Det handler ikke bare om 3000 arbeidsplasser. At Hurtigruten-turistene forsvinner, rammer også hundrevis av små og store samarbeidspartnere over hele landet, sier Værnes.

Sp: – Krav til avkastning for tøffe

Senterpartiet, som har krevd at regjeringen stiller opp for Hurtigruten, skjønner godt at Hurtigruten er usikre på om Sanners medisin virker.

Årsaken er at staten stiller høye krav til avkastning på obligasjonslånene.

Trygve Slagsvold Vedum

– Hurtigruten har en spesiell rolle i Norge. Det er veldig viktig å sikre videre drift, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Foto: Bjørg Riibe Ramskjell

– Vi må nok jobbe ganske hardt videre. Regjeringen har stilt så tøffe krav til avkastning at staten skal tjene penger på utlånet. Det mener vi er i strid med det Stortinget har vedtatt.

Både Senterpartiet, Ap og Norsk Sjømannsforbund krever at kravet til avkastning må bort.

– Det skal ikke være et mål at staten Norge skal tjene mest mulig penger på disse lånene, sier Vedum.

Sanner: – Ikke et statsstøttetiltak

Jan Tore Sanner

– Obligasjonsfondet skal først og fremst bidra til at flere tar del i obligasjonsmarkedet, sier Jan Tore Sanner.

Foto: Terje Pedersen

Finansminister Jan Tore Sanner (H) sier til NRK at Statens obligasjonsfond er ikke er ment som et statsstøttetiltak.

– Fondet skal ikke skreddersys for å treffe enkeltbedrifter. Vi har iverksatt andre ordninger som i større grad er ment å fungere som hjelp til kriserammede bedrifter.

Forutsetningen om at obligasjonsfondet ikke skal innebære statsstøtte følger av loven, som et samlet Stortinget har sluttet seg til, forklarer han.

– Avkastningskravet støtter oppunder nettopp den forutsetningen.

Han sier at tilbakemeldingene Fiansdepartementet har fått viser at tiltaket har fungert etter hensikten.

– Sammen med andre tiltak har det bidratt til økt optimisme, sier Sanner.

– Alternativet er konkurs

Jørn Lorentzen

Jørn Lorentzen har jobbet for Hurtigruten siden midten av 80-tallet, blant annet som kokk og kjøkkensjef. I dag jobber han som hovedtillitsvalgt for 700 ansatte.

Foto: Norsk Sjømannsforbund

Norsk Sjømannsforbund, som organiserer 700 av de permitterte føler seg ikke overbevist av finansministeren.

På kontoret hos hovedtillitsvalgt Jørn Lorentzen i Hurtigruten i Tromsø, ringer telefonen i ett.

– Vi prøver å bistå så godt vi kan. Alt er bare trist, sier Lorentzen, som også er forbundsstyremedlem i Norsk Sjømannsforbund.

De ansatte er redde for hus og hjem. Og framtiden sin. Vi har familier hvor begge jobber om bord, forklarer Lorentzen.

Han frykter at regjeringen ikke skjønner hvor alvorlig situasjonen er.

– Alternativet er konkurs. Ved bortfall av passasjerer er det risikosport å prøve å få skipene våre på sjøen. Det er ingen tjent med, verken de ansatte eller selskapet.

«Britiske eiere og kinesiske skip»

Tre amerikanere står med mange bager utenfor et hotell i Oslo sentrum. De rømmer fra koronakarantene i Norge, til koronakarantene i USA.

AMERIKANSKE TURISTER: Nordmenn på norgesferie vil aldri kunne erstatte bortfallet av utenlandske turister, mener Hurtigruten. Sommersesongen vil bli en av de tøffeste i selskapets historie.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

I statsbudsjettet for 2020 får Hurtigruten vel 850 millioner kroner i inntekter fra Staten for å seile langs Norskekysten.

Dermed er det liten grunn til å syte, mener mange som har ytret seg i sosiale medier de siste dagene.

I sosiale medier blir det påpekt at Hurtigruten har britiske eiere. Flere hevder at tre av skipene er solgt til Kina, og at rederiet er mer opptatt av utenlandske cruisepassasjerer enn lokalt reisende.

Lorentzen kjenner godt til disse argumentene.

MS Roald Amundsen dåp

ROALD AMUNDSEN: Hurtigruten måtte sende hjem 3000 passasjerer på få dager da koronaepidemien var et faktum. Tre av skipene var da i Antarktis, som ekspedisjonsskipet MS Roald Amundsen.

Foto: Shayne McGuire / Hurtigruten

– Noen mener at pengene fra staten bør holde Hurtigruten flytende. Men så enkelt er det ikke. Regnestykket viser at det koster i størrelsesorden 2,2 og 2,5 milliarder kroner å seile 11 skip langs kysten uten passasjerer i året. Det betyr et tap på 1,4 milliarder. Ingen selskap er rustet for så store tap.

Dessuten, forklarer han, er hele avtalen med staten bygget på at det skal være kommersiell drift.

Andre mener at de britiske TDR Capital, som er inne på eiersiden, bør kunne pøse inn penger.

– Så enkelt er det heller ikke. Dette er en internasjonal krise. Det er stor sannsynlighet for at store cruiserederier vil melde oppbud etter koronaen.

Var nær konkurs

Hurtigruten MS Kong Harald

SKULLE BLI REKORDÅR: Hurtigruten gikk inn i 2020 sterkere enn noensinne. Selskapet leverte tidenes rekordresultat i 2019 – med driftsresultat på nesten 1,4 milliarder kroner. 2020 lå ifølge Hurtigruten an til å slå alle rekorder i alle markeder.

Foto: Jan Kenneth Aarsund

Ledelsen i Hurtigruten avviser at selskapet og skipene er solgt til Kina.

– Det stemmer ikke. Vi har tatt opp lån flere steder, blant annet i kinesiske banker. Da stiller vi skipene som garanti for lånene. Det er en helt normal måte å få tilgang til lån på, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten.

Rune Thomas Ege

Kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten.

Foto: Hurtigruten

For få år siden var Hurtigruten så å si konkurs. Med nye eiere, deriblant britiske TDR Capital, Petter Stordalen og Trygve Hegnar, har flere tiår med underskudd blitt snudd til overskudd.

De nye eierne har investert milliarder i selskapet, uten at eierne har tatt ut en eneste krone i utbytte, understreker Ege.

– Alt har blitt investert rett tilbake i selskapet for å sikre norske arbeidsplasser og videre vekst. Hurtigruten er et norsk selskap. Vi har hovedkontor i Norge, vi betaler skatt og avgifter i Norge, vi er en av Norges største maritime arbeidsplasser, og virksomheten vår skaper verdier.

Kan tidligst starte opp 21. mai

Hurtigruteskip i opplag.

SKIP TIL KAI: Reiselivsgiganten Hurtigruten har permittert nesten 3000 ansatte, og er tvunget til å legge skipene til kai. Her fra Stornespiren i Ålesund.

Foto: Øyvind Sandnes / NRK Luftfoto

Hurtigruten seiler nå en spesialtilpasset rute, med to skip mellom Bodø og Kirkenes. Skipene er bygget for å ta 4-500 personer seiler nå med 4-5 lokalpassasjerer og gods.

Seilingen er en ren utgift, hvor Hurtigruten taper mellom 12-15 millioner kroner per måned.

Også Hurtigrutens ekspedisjonsskip er lagt til kai i flere ulike havner.

Flere av ekspedisjonscruisene til Svalbard, Norskekysten, Island og Nordvestpassasjen kansellert.

I tillegg har Hurtigruten måtte avlyse hele Alaska-sesongen til hybriddrevne MS «Roald Amundsen», og skipet er på vei til Norge.

Enn så lenge er de ansatte i kystruten permittert ut juni. Det tidligste Hurtigruten kan starte opp igjen er fra 21. mai.

Hjemme på Frosta går Helge Værnes og krysser fingrene for gode nyheter.

Han er klar til å gå om bord på kort varsel.

– Vi ønsker å seile videre, med folk fra hele verden. Bare om bord på «Kong Harald» jobber det folk fra opp mot ti nasjoner. Det er et framtidsrettet selskap som stadig har behov for nye ansatte.

Alternativet vil han helst ikke tenke på.

– De som vi tape mest på en konkurs er de norske ansatte og den norske befolkningen som mister den desidert største reiselivsaktøren i Norge.

Salongen på hurtigruteskipet Richard With er tom under koronakrisen

TOMT: Salongen på hurtigruteskipet «Richard With» er tom lørdag ettermiddag.

Foto: Tea Isabel Myrvold / NRK

Status Norge

Sist oppdatert: 02.06.2020
8446
Smittet
32
Innlagt
236
Døde