Hopp til innhold

Hurtigruten nekter å sette skipene i drift før de får kriselån av staten

Hurtigruten får 850 millioner kroner i inntekter fra Staten for å seile langs kysten. Likevel nekter de å sette skipene tilbake i drift før de får svar på om selskapet får korona-støtte.

Hurtigruteskip i opplag

SKIP TIL KAI: Reiselivsgiganten Hurtigruten har permittert nesten 3000 ansatte, og er tvunget til å legge skipene til kai. Her fra Stornespiren i Ålesund.

Foto: Øyvind Sandnes / NRK Luftfoto

Hurtigruten er verdens største rederi for ekspedisjonscruise og en av Norges største maritime arbeidsplasser, med over 3000 ansatte.

Koronakrisen har rammet Hurtigruten hardt. Rederiet har tatt 14 av 16 skip ut av drift og permittert 3000 ansatte.

Ifølge rederiet selv har selskapet tapt mer enn to milliarder kroner. Likevel får ikke Hurtigruten krisehjelp fra statens nye ordning for lånegaranti.

Årsaken er at selskapet er rammet for hardt, ifølge konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten.

Han understreker at Hurtigruten ikke ber om pengestøtte, men muligheten til å få kriselån som skal betales tilbake med renter.

Setter hardt mot hardt

Konsernsjef i Hurtigruten Daniel Skjeldam

– Å få en løsning på den finansielle situasjonen er derfor ikke bare avgjørende for selskapet, men også for å sikre arbeidsplassene i et av Norges største maritime selskap, sier Daniel Skjeldam.

Foto: Gunn-Mari Eliseussen / NRK

14 hurtigruteskip ligger i dag ved kai i Tromsø, Ålesund, Bergen og Sortland.

I dag skriver avisen iTromsø at Hurtigruten nekter å sette disse skipene i drift før staten kommer på bedre tanker.

I et felles brev sendt til finansminister Jan Tore Sanner, næringsminister Iselin Nybø samferdselsminister Knut Arild Hareide Stortinget, LO og NHO, har Hurtigruten og Sjømannsforbundet gitt beskjed om at selskapet ikke trapper opp driften før de får svar på om kriseordningen endres.

– Hurtigruten kan ikke sette skipene i drift før det foreligger en nærmere avklaring av den finansielle situasjonen, inkludert tilgangen til likviditetslån. Dette skaper en svært utrygg situasjon for våre 1.276 sjøansatte, som ikke vet når de skal tilbake til jobb – eller om de har en jobb å gå tilbake til, skriver Hurtigruten og Sjømannsforbundet.

Nedgraderte kredittvurderingen

Passasjerer går i land i Bergen havn. Kontroll venter

I rutetrafikken mellom Bergen og Kirkenes blir 9 av 11 skip ute av drift til minst 20. mai.

Foto: Therese G. Pisani / NRK

Staten har overført 50 milliarder kroner til en ordning som administreres av Folketrygdfondet. Pengene skal gå til lån til store bedrifter som er rammet av krisen.

Men slik kriseordningen fungerer i dag faller Hurtigruten og andre reiselivsbedrifter utenfor.

Hurtigruten har nemlig for dårlig kredittvurdering til å få låne penger av staten.

Hurtigruten gikk inn i 2020 sterkere enn noensinne. Selskapet hadde tidenes rekordresultat i 2019 – med driftsresultat på nesten 1,4 milliarder kroner. 2020 lå an til å slå alle rekorder i alle markeder.

Så traff koronakrisen, og over natten forsvant 90 prosent av Hurtigrutens inntekter.

Kredittvurderingsbyråene nedjusterte kredittvurderingen til alle cruiserederier, og Folketrygdfondet vil ikke gi lån til selskaper med dårlig kredittvurdering.

Dermed står Hurtigruten nå i den paradoksale situasjonen at de ikke får tilgang på krisepakker som satt opp for selskaper som er rammet av koronakrisen fordi de er rammet av koronakrisen.

– Vi mener det er viktig at disse midlene havner hos selskapene som faktisk trenger dem. Etter finanskrisen gikk ingenting til reiselivet – det utraderte tusenvis av arbeidsplasser, og satte reiselivet flere år tilbake i tid.

Konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten mener det haster med målrettede tiltak for reiselivsnæringen.

En enkel måte å fikse dette er å bruke kredittvurderingen som gjaldt før krisen inntraff.

Hurtigruten og Sjømannsforbundet mener det er tre mulige løsninger for å avhjelpe selskaper som har havnet i samme situasjon som Hurtigruten:

– Det viktigste tiltaket næringen kan få er at regjeringen gir turistene trygghet så de tør å bestille reiser igjen så raskt som mulig. Hvis ikke slike garantier kommer på plass, vil både norske og utenlandske turister velge andre land enn Norge når det er mulig å reise igjen. Det vil være en katastrofe for norsk reiseliv, sier Skjeldam.

Får fortsatt full betaling av Staten

Hurtigruten

I midten av mars tvang koronakrisen Hurtigruten til å redusere virksomheten til et minimum – for første gang i sin 127 år lange historie.

Foto: Hurtigruten

I statsbudsjettet for 2020 er det vedtatt å bevilge 856.100.000 kroner til Hurtigruten gjennom Kystruteavtalen.

I en e-post opplyser Samferdselsdepartementet at staten står ved avtalen med Hurtigruten, selv om de ikke lenger kan oppfylle sine forpliktelser.

Årsaken er at situasjonen Hurtigruten har havnet i er et force majeure-tilfelle.

Force majeure omfatter tilfeller hvor en avtale ikke kan oppfylles på grunn av en ekstraordinær situasjon som er utenfor avtalepartenes kontroll.

– Når Hurtigruten ikke oppfyller kontrakten som følge av force majeure, fritas selskapet for erstatningsansvar, samt konvensjonalbot. Departementet har stilt krav om midlertidig rute for å sikre den kritiske infrastrukturen kystruten utgjør spesielt i Nord-Norge. Skipene som opereres har god lastekapasitet, med både kjøl og frys, for å kunne bistå næringslivet best mulig, skriver Samferdselsdepartementet.

– En fortløpende vurdering

Når det gjelder kriselån opplyser Finansdepartementet til NRK at de ikke kommenterer enkeltselskaper.

Statssekretær Kari Olrud Moen (H) sier imidlertid at regjeringen har lagt fram flere låne- og garantiordninger for å bidra med likviditet og kapital til norske selskaper, inkludert utvidelsen av SMB-ordningen til større selskaper og reetableringen av Statens obligasjonsfond.

– Vi vurderer løpende hvordan tiltakene virker, og behovet for justeringer og endringer. Vi vil komme tilbake til nye tiltak for næringslivet på et senere tidspunkt.