Det står om mye penger for både for Hurtigruten ASA og kommunene som eier de 34 havnene som anløpes av skipene.
For nå skal lagmannsretten avgjøre størrelsen på hvor mye skipene kan betale for anløp. Hurtigruten vil kutte kostnader, men direktør i Norsk Havneforening, Arnt Einar Litsheim, vil beholde dagens inntekter.
– Ifølge mine tall fikk Hurtigruten 5,1 milliarder kroner fra staten i perioden fra 2012 til 2019. Det vil si om lag 640 millioner kroner per år for å dekke havnekostnader, sier han til NRK.no
Vant fram i lagmannsretten
Tingretten mener at selskapet verken trenger betale anløps- eller passasjeravgifter for årene 2012 og 2013, og totalt dreide det seg om 1,7 millioner kroner.
- Les også:
Uenigheten begynte høsten 2011 da Stranda Havnevesen vedtok å kreve samme havneavgift fra Hurtigruten som fra cruiseskipene. En slik omlegging ville bety en halv million kroner i ekstrautgifter for Hurtigruten.
Stranda Havnevesen og Hurtigrutene ASA ble ikke enige om hva det skulle koste å seile inn til Geiranger. Derfor vedtok styret i havnevesenet å stevne Hurtigrutene.
Saken ble anket av Stranda havnevesen og Norsk havneforening, og nå møtes partene i lagmannsretten i Ålesund i oktober.
- Les også:
- Les også:
– Tapte 100 prosent
– Under saken frafalt Stranda havnevesen om lag 60 prosent av kravet om anløpsavgift, og mente at 40 prosent av det opprinnelige kravet var riktig. Dommen falt i januar og resultatet var at retten mente de ikke hadde dokumentert at noe av kravet var riktig, sier advokat for Hurtigruten, Mats Sæther i selskapet Nordisk Legal Services.
Selv om Stranda havnevesen tapte i første runde, mener Norsk havneforening de har en god sak mot Hurtigruten.
– Dette er veldig viktig for samfunnsutviklingen og havneutviklingen framover. Dersom dommen i tingretten blir stående, betyr det at havnene ikke vil ha mulighet til å finansiere framtidig utvikling, sier direktør i Norsk Havneforening, Arnt Einar Litsheim.
