– Hurtigruten har bestilt fra samme meny i 120 år, men nå nekter de å betale

Striden mellom Hurtigruten og havnene tilspisser seg. Samtidig som rederiet nekter å betale avgifter, truer havnene med å øke de samme avgiftene.

Hurtigruta Vesterålen

Ved Bodø havn kommer en tredel av inntektene fra skipstrafikk, mens to tredeler av kostnadene kommer fra den samme aktiviteten, ifølge Norsk Havneforening som nå truer med å øke avgiften.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRK

– Hver havn går gjennom sine tall nå. Jeg har allerede hørt flere si at de vurderer å sette opp havneavgiften ettersom det ikke dekker kostnadene per i dag, sier nestleder i Norsk Havneforening, Ingvar Mathisen til NRK.no.

Nekter å betale

Det er full krig mellom Hurtigruten de fleste anløpshavnene. Hurtigruten nekter nemlig å betale avgifter for å legge til kai før de har fått på plass egne avtaler med hver havn.

– Hurtigruten er en aktør som har anløpt havnene i 120 år. Hvis vi sier at havnene er en restaurant, så har de bestilt fra samme menyen i 120 år, og betalt i henhold til den. Men plutselig kommer det et brev hvor Hurtigruten sier at de ikke vil betale mer, men at de kommer igjen i morgen og bestiller akkurat det samme.

Norsk Havneforening har tidligere hevdet at den omfattende betalingsnektelsen gir mulighet for hver enkelt havn til å kunne nekte Hurtigruten anløp.

Avgiftene opp 25 prosent

Etter at Stortinget vedtok en ny havnelov, har avgiftene til Hurtigruten økt med 25 prosent, ifølge selskapet. De mener avgiften er for dyr, og krever å få svar på hva pengene går til.

– Hurtigruten betaler 90 millioner kroner i året totalt i havneavgifter. Er det ikke legitimt at de begynner å se på kostnadene?

– Vi har full forståelse for det. Men de norske hurtigrutehavnene mottar ingen tilskudd fra staten, så vi må tjene alle pengene selv. Hurtigruten mottar store beløp hvert eneste år fra staten. De kostnadene vi har må dekkes av inntektene, sier Mathisen, som også er havnedirektør i Bodø.

Per i dag tjener Bodø havn knappe 3.000 kroner hver gang den minste hurtigruten legger til kai der, og mellom 6.000 og 7.000 kroner for de største skipene. Totalt er det snakk om 3,2 millioner kroner i året.

Krever tilbake penger

Havnene kan fritt sette prisen på kaivederlaget selv. Men anløpsavgiften, altså kostnadene i farleden før skipene kommer til kai, er offentlig regulert. Der må havnene dokumentere at inntektene ikke er større enn kostnadene.

Leie og benyttelse av kai og infrastrukturen knyttet til kai er fristilt. Her kan havnene ta betalt det de vil.

I et brev til havnene, skriver Hurtigruten at de ikke vil betale for disse avgiftene. Samtidig som Hurtigruten nekter å betale, krever selskapet tilbake anløpsavgiften for de tre foregående år.

– Vi reagerer sterkt på formen, her går de med bredsiden til. De har inntatt en holdning om at havnene er skyldig inntil det motsatte er bevist. De stopper betaling for bruk av kai og infrastruktur uten at vi har fått anledning til å svare på spørsmålene de har bedt om, sier havnedirektøren.

Kan bli enda dyrere

Anne Marit Bjørnflaten

Anne Marit Bjørnflaten i Hurtigruten mener avgiften er for dyr, og krever å få svar på hva pengene går til.

Foto: Pressefoto

Nå svarer havneeierne med å si at det kan bli enda dyrere å ligge til kai.

– Enhver bedriftsleder må dekke sine kostnader med inntekter. Hvis ikke Hurtigruten tar sin del, betyr det at godsfartøy, fiskefartøy og andre må betale mye mer, og det er ikke rettferdig, sier Mathisen.

Det kan bety at Hurtigruten blir straffet med høyere avgifter ved å nekte å betale dagens avgift.

– Hurtigruten har vært livsnerven langs kysten i mer enn 100 år. Kyst-Norge sto derfor samlet for å sørge for at de fikk ekstra tilskudd fra staten. Nå angriper de havnene, når det eneste vi gjør er å dekke inn kostnadene våre.

Anne Marit Bjørnflaten, kommunikasjonsrådgiver i Hurtigruten, har prøvd å få oversikt over disse kostnadene, men har foreløpig ikke fått svar fra alle havnene.

– At havnene nå sier at de vurderer å øke avgiftene for å legge til kai før de har kommet med dokumentasjon for hva de tar for det i dag, er merkelig, sier hun.

Kan ende i retten

I ytterste konsekvens kan striden ende opp i retten. Norsk havneforening, som organiserer de fleste av de berørte hurtigrutehavnene, har nå engasjert advokater for å få debatten inn på riktig spor.

– Jeg tror vi vil få en minnelig løsning, selv om vi har kommet litt skjevt ut på grunn av Hurtigrutens håndtering av saken. Vi ønsker å mane til at alle kanter besinner seg, sier Ingvar Mathisen.

Hurtigruten håper også at konflikten får en snarlig løsning, men står fast på kravet om dokumentasjon av kostnadene.

– Hurtigruten skal selvfølgelig betale det det koster å anløpe de 34 anløpshavnene som statsavtalen skisserer. Men dette er en avtale som er fastsatt av staten. Det betyr i realiteten at havnene er i en monopolsituasjon overfor oss. Når vi får dokumentasjon og avtaler på plass, vil vi betale, sier Bjørnflaten.

Stranda Hamnevesen stevnet i fjor Hurtigruten fordi partene ikke hadde blitt enige om hva det kostet å seile inn til Geiranger. Men Sunnmøre tingrett mente at selskapet ikke måtte betale anløps- eller passasjeravgifter for årene 2012 og 2013, som totalt beløp seg til 1,7 millioner kroner. Saken er anket.

– Vi mener denne saken er viktig fordi det er den første rettssaken som omhandler hvordan den nye havneloven skal fungere. Stranda tapte første runde i retten på alle punkt, sier Bjørnflaten.

Disse havnene krever Hurtigruten avtaler med:

Laster kart, vennligst vent...

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
De to hovedpersonene i bråket rundt klubben, Benn Eidissen og Mads Torrissen, møtte i studio for å forklare hva som har skjedd.
Tryms bilder vekker oppsikt