Vil ikke betale for å legge til kai

Hurtigruten nekter å betale anløpsavgift til ett tjuetalls havner over hele landet, og det skaper bekymring hos havnene som er avhengig av inntektene.

Sørgående hurtigrute MS Polarlys med kurs for Sortland, Andøya i bakgrunnen.
Foto: Trond Gansmoe Johnsen

– Det er klart det har konsekvener hvis kundene nekter å betale. De kan ikke forvente at kaiene skal være gratis, det er ikke slik havnenorge er skrudd sammen, sier havnedirektør i Hammerfest Per Åge Hansen.

Han er en av ett tjuetalls havnesjefer landet rundt som har fått et brev fra Hurtigruten. Havnene som har fått brevet har det til felles, at de ikke har en totalt avtale for alle tjenestene de leverer til Hurtigruten.

I brevet kommer det frem at Hurtigruten ikke vil betale for å anløpe havnene lenger, og det henvises til en dom i Møre og Romsdal som er lagt ved brevene.

I dommen fikk ikke Stranda Havnevesen medhold i sitt krav om at Hurtigruten ASA skulle betale passasjeravgift for 2012 og 2013. I samme dom kom det fram at Hurtigruten også slipper å betale anløpsavgift i samme periode.

Kommunikasjonsdirektør for Hurtigruta ASA, Anne Marit Bjørnflaten, mener denne dommen er relevant i forhold til brevet de nå har sent til anløpshavnene.

– Selv om forholdene ikke er identisk er forholdene relevante. Dommen er ikke rettskraftig, men den er den første som omhandler hvordan den nye havneloven skal anvendes. Med de økningene vi har sett hittil, etter at den nye havneloven kom på plass, mener vi at den konklusjonen tingretten kom frem til er såpass relevant med de forholdene vi tar opp med havnene at det er naturlig å legge ved dommen, sier Bjørnflaten.

Anne Marit Bjørnflaten

Kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten i Hurtigruten mener dommen i Møre og Romsdal er relevant for flere havner selskapet legger til kai i.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Det er ikke direktør ved Norsk Havneforening, Arnt-Einar Litsheim enig i. Han mener det er feil av Hurtigruten å ta utgangspunkt i Strandasaken når de nå nekter å betale anløpsavgift.


– Dommen er ikke rettskraftig, det er det ene. Det andre er at Strandasaken er veldig forskjellig fra det som er situasjonenen rundt om i i havnenorge, sier Litsheim.

Norsk Havneforening velger å ikke legge så mye vekt på Strandasaken, men er nå mer opptatt av den fremgangsmåten hurtigruten nå har valgt.

– De skjærer alle havner over en kam, innstiller betalinger og kreve betalinger tilbake, det mener vi det ikke er grunnlag for, sier Litsheim.

I Hammerfest har de ikke klart for seg hvordan de skal håndtere konflikten som har oppstått.


– Det er en så uvant situasjon at vi må nesten se på hvordan vi skal møte den. Vi skal møte dem seriøst og se på de greiene her, men å møte dem med noe kraftige sanksjoner blir ikke aktuelt. Jeg regner med vi finner en løsning på dette, jeg er ikke sikker på at fremstillingen deres er riktig heller.

Ifølge kommunikasjonsrådgiver i Hurtigruten Stein Lillebo er årsaken til at brevet er sendt ut, at selskapet nå ønsker å få en helhetlige og langsiktigte avtaler med samtlige havner. Kommunikasjonsdirektør Bjørnflaten begrunner det slik:

– Den nye havneloven er tydelig på at vi som bruker av havn kan kreve innsyn på bruk av avtale, og at vi skal ha innsyn at vi får de tjenestene vi betaler for. Formålet med den nye havneloven var at det skulle bli enklere og billigere for brukere å benytte seg av havnene. For Hurtigruta sin del har det motsatte skjedd der vi har hatt en økning i utgiftene på over 25%.