NRK Meny
Normal

Humlene har aldri vært høyere opp i fjellheimen

Varmere klima fører til store endringer for dyrelivet i de norske fjellene, sier Naturvernforbundet.

Dronning av tundrahumle, Bombus hyperboreus, på vei til blomstrende vier på Hjerkinn i Dovre.

FJELLVANT: Klimaforandringer fører til at humlene trekker høyere til fjells. På bildet ser vi dronning av tundrahumle, også kjent under fagnavnet «bombus hyperboreus».

Foto: Jan Ove Gjershaug / NINA

Frode Ødegaard

INSEKTFORSKER: Frode Ødegaard ved Norsk institutt for naturforskning forteller at flere humlearter har trukket høyere opp i fjellet. Det er ikke uproblematisk.

Foto: Jøte Toftaker / NRK

– Humler er blant de få insektgruppene vi har gode data på fra gammelt av. De siste 50 årene ser vi at mange av artene har trukket minst 100 meter høyere opp i fjellet, forteller Frode Ødegaard ved Norsk institutt for naturforskning.

I et nytt forskningsprosjekt har han sett nærmere på noen av de humleartene som nesten utelukkende lever i den norske fjellheimen.

Bakgrunnen er et funn av et humlebol på en fjelltopp på Dovrefjell hele 1524 meter over havet, noe som ifølge Ødegaard er det høyestliggende bolet som er registrert i Skandinavia.

– Noen av humleartene våre lever nesten utelukkende i fjellene i Sør-Norge, nordover til Finnmark. De er noen skikkelige tøffinger, og kan fly som kanonkuler gjennom lufta i sludd og gråvær når været skifter om sommeren.

– Historisk sett har man tidligere ikke funnet humler over 1400 meter. I dag er de vanlige på både 1400 og 1500 meters høyde, forklarer han.

– Mange av artene er rødlistet

At humlene trekker stadig høyere opp, gjør forskerne bekymret, fordi artene er en viktig klimaindikator.

Ødegaard peker på at temperaturene i fjellet har blitt høyere, og at insekter responderer raskere på klimaendringer enn det planter gjør. Det betyr blant annet at selv om artene trekker høyere opp, så følger ikke plantene nødvendigvis etter.

– Da kan man få en ubalanse mellom habitat og artsmangfold. Det kan føre til mangel på mat eller bolplasser, og dermed lavere bestandsstørrelser.

Mange arter er allerede rødlistet, legger han til.

– Vi har et ansvar for å ta vare på artene vi har i Norge, fordi de er uvanlige ellers i Europa. Dette er en del av faunaen vår som vi bør være stolte av.

– Store endringer

Jorunn Vallestad hos Naturvernforbundet

BEKYMRET: Fagrådgiver Jorunn Vallestad hos Naturvernforbundet forteller at økosystemet i fjellet er sårbart for klimaforandringer.

Foto: Naturvernforbundet

Fagrådgiver for naturmangfold Jorunn Vallestad hos Naturvernforbundet mener klimaendringene i fjellet gir grunn til bekymring.

– Det er store endringer. I fjellet lever spesialiserte arter som har tilpasset seg sitt område. De er mer sårbare enn de mer generaliserte artene lengre ned i lavlandet.

– Når andre arter trekker lengre opp, kan det skape økt konkurranse. Et eksempel er den rødlistede fjellreven, som møter økt konkurranse fra rødreven. Det er komplekse forhold, og det ene påvirker det andre, avslutter hun.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
I tredje episode av Stortvildet må Erna Solberg tegne Jonas Gahr Støre. KrF må debattere som SV og motsatt. Hvem vinner debatten?
 Er Jonas Gahr Støre (Ap) god på seksualundervising? Se episode 2 av Stortvildet.