Lørdag kveld kalte Hovedredningssentralen Nord-Norge ut store ressurser etter å ha fått inn en mayday-melding.
«Vi synker, vi går ned, mayday, mayday», var meldingen fra fartøyet som sendte ut nødmeldingen.
Sea King-redningshelikopter, redningsskøyta og et fiskefartøy ble satt inn i søket rundt Ballstad i Lofoten.
Cirka halvannen time senere ble søkene avsluttet.
Nødmeldingen var trolig falsk, konkluderte Hovedredningssentralen.
Alvorlig og straffbart
– Man utnytter bare ikke systemet og ødelegger beredskapen med å komme med falske nødmeldinger. Det utfordrer hele beredskapssystemet, sier Lars Nedrevåg til NRK.
Nedrevåg er redningsleder ved Hovedredningssentralen Nord-Norge i Bodø og klar på at dette er alvorlig.
Han sier de får slike falske nødmeldinger opptil flere ganger i året.
– Det å avgjøre om en nødmelding er falsk når du får den, er ikke lett.
For å være helt sikre på om det er en nødssituasjon eller ikke, setter de i gang aksjoner for å avklare. Det involverer ofte store ressurser.
– Disse nødmeldingene er ofte verst på sjøen. Da trenger du umiddelbar hjelp. Vi setter i gang slike aksjoner for å avklare. Det som skjedde i natt er typisk, der man har et lite utgangspunkt. Det ble nevnt et geografisk navn og ikke mer enn det.
Politiet: Må kunne stole på nødmeldinger
Operasjonsleder Kai Eriksen i politiet sier generelt at falske nødmeldinger ikke er et kjempestort problem – men et reelt problem.
Også han er tydelig på at slike situasjoner legger et ekstra press på beredskapen.
– Det er klart at hvis vi får en falsk ulv-ulv-melding så stresser det systemet vårt. Falske nødmeldinger er med på å stresse beredskapssystemet vårt i feil retning og på falsk grunnlag, sier Eriksen til NRK.
- Les også:
- Les også:
– Det kan i verste fall gå ut over de reelle hendelsene der vi skulle ha hatt ressursene, så politiet ser alvorlig på falske nødmeldinger. De få gangene dette skjer, reagerer vi som om det skulle ha vært en sann melding. Det er misbruk av ressurser.
Operasjonslederen sier politiet behandler enhver nødmelding som om den skulle være reell.
– Vi er her for publikum og folk, og da må vi også kunne stole på at når folk ringer inn nødmeldinger så er de i nød. Vi gjør jo selvfølgelig en del undersøkelser underveis for å finne ut om det kan være reelt, men 100 prosent av alle nødmeldinger som kommer inn vil vi reagere på i en eller annen form, understreker han.