Hør nordlendingene snakke pent på fjernsynet

Nordlendinger som forsøker å snakke østlending er sjelden pent å høre på. – Det er heller ikke den tidligere, såkalte normeringen av språket til NRKs medarbeidere.

Video Slik snakket nordlendinger på TV før

DIALEKTBRUK I NRK: Slik høres det ut når nordlendinger må normere språket og snakke bokmål. Først ut er Anne Holt, NRK Nordlands Monica White Martinsen og til slutt kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas om tykke musikere.

Det var i det herrens år 1960 at Norsk Rikskringkasting hadde sin første tv-sending som nådde ut til det norske folk. I august er det nøyaktig femti år siden kong Olav åpnet fjernsynet i Norge.

Det var den gang NRK hadde bestemt at det kun var to målformer som skulle brukes i kanalen, nynorsk og bokmål. De som hadde en dialekt fra et grisgrendt strøk i Norge, måtte normere språket opp mot skriftspråket.

Men hvordan blir resultatet når en nordlendning skal forsøke seg på kunsten å snakke bokmål?

– Vakkert

– En standarisert normert tale med nordnorsk setningsmelodi er noe av det vakreste man kan høre det, mener Finn Erik Vinje, som har vært språkkonsulent i NRK gjennom 22 år.

Det er ikke til å legge skjul på at det har skjedd store omveltninger i NRK når det gjelder språkbruken. Lenge snakket alle nyhetsankrene i distrikt og på riksnettet normert. Vinje er kjent for å være konservativ, og han mener at det normerte språket hadde en svært viktig misjon i Norge.

– Dette er det eneste språket vi har sammen, skriftspråket og det som er utviklet fra det, er det som binder oss sammen som nasjon, sier Vinje.

Finn-Erik Vinje

VAKKERT: Tidligere språkkonsulent Finn-Erik Vinje mener at 'en standarisert normert tale med nordnorsk setningsmelodi er noe av det vakreste man kan høre'.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

En kringkastingssjef som knoter på bokmål

Språkbruken i NRK har vært en het potet, og mange har meninger om det vi sender over eteren. I videoen ovenfor kan dere se en av NRKs trofaste medarbeidere, Monica White Martinsen, som knoter med normeringen til bokmål i en av NRK Nordlands første distriktssendinger.

Nedenfor kan du høre hennes innslag fra Norgesglasset om språkutviklinga, og kanskje en aldri så liten hilsen til vår egen kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas.

Hans-Tore Bjerkaas i sine yngre dager

EN LITT YNGRE KRINGKASTINGSSJEF: Hans-Tore Bjerkaas fra Troms snakket mest dialekt i programmet Halvsju, men litt knoting ble det...

Foto: NRK

Et språk i utvikling

NRKs språkplakat har vært endret jevnt og trutt opp gjennom årene. Og fram til 2007 måtte alle NRKs medarbeidere prate normert opp mot bokmål eller nynorsk i nyhetssendingene.

...Medarbeidarne skal leggje vekt på å nytte ei munnleg uttrykksform som er lett å skjøne for alle.

...Som hovedregel skal medarbeidarane ikkje bruke dialektformer i manuskriptbudne program som er laga for riksnettet, endå om dei held på sin personlege talemålstone (ordtone og setningsmelodi).

NRKs språkregler fra 1992

En milepæl i NRKs dialektbruk kom med Ingerid Stenvold fra indre Troms, som i vinter ble den første i NRK som fikk lov til å prate med dialekt i Dagsrevyen. Hun ønsket å få prate for å fremstå som ekte og naturlig på fjernsynsskjermen.

– For at seeren ikke skal henge seg opp i den måten jeg snakker på, luker jeg vekk de bredeste dialektutrykkene, sa Stenvold til Språkteigen i P2.

Dermed vil du sannsynligvis ikke høre Stenvold bruke uttrykkene mainnfolk (menn), kvinnfolk (kvinner) og unga (barn) i beste sendetid.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.