Hiv-pasient: – De vil tvinge oss til å ta billigere medisin, som gir flere bivirkninger

Hopp til innhold

PRESISERING: NRK hevdet i går at Sykehusinnkjøp HF ikke ønsket å stille til intervju i forbindelse med sak om nye medisiner til hiv-pasienter. Dette er ikke korrekt, og NRK beklager formuleringen.

Hiv-positive Toril Martinussen (64) er fra Stamsund, men bor i dag i Trøgstad. Hun er veldig skeptisk til å bytte medisin. Hun frykter at billigere medisin og økning av dosen vil gi flere bivirkninger.

– Tidligere har jeg gått på den typen medisin. Den ga meg alvorlige bivirkninger som benskjørhet. Mange hivpasienter har opplevd mye verre bivirkninger, som konstant hodepine, sier hun.

Eksperter frykter aids-krise

Martinussen har hatt hiv i 20 år. Denne uka deltar hun på den store internasjonale aids-konferansen i Amsterdam. Her frykter flere eksperter at aidsepidemien skal komme ut av kontroll og advarer mot en krise av eksepsjonell størrelse.

For å nå FNs mål om å få slutt på aidsepidemien innen 2030 må nye smittetilfeller begrenses til 500.000 tilfeller på verdensbasis innen to år.

I fjor ble 1,8 millioner mennesker smittet med hiv på verdensbasis. Men gode medisiner som holder viruset i sjakk gjør at Toril Martinussen og andre hivsmittede kan leve med sykdommen.

– Den medisinen jeg har gått på de to siste årene, Genvoya, har få bivirkninger. Jeg skjønner ikke hvorfor de vil skru tida tilbake til et regime ingen var fornøyd med.

Fra 1. september anbefaler helsemyndighetene at hivpasienter skal bytte til en medisin som er billigere og som de må ta flere tabletter av daglig.

Hivpasienter er bekymret for at de får dårligere behandling etter at norske helsemyndigheter har vedtatt nye retningslinjer for hvilke medisiner de skal få. De nye anbefalingene innebærer at pasienter må gå fra én til to tabletter daglig, som i tillegg kan gi nye bivirkninger.

– Ikke sikkert de sparer så mye

Toril Martinussen har ingen problemer med å skjønne at helsevesenet må spare penger. Men hun synes helsebyråkratene begynner i feil ende.

– De er vi som er kronisk syke som må spare for dem. Det må da være mulig å gå på den farmasøytiske industrien som fastsetter prisene. Hva med å se på byråkrati og lederlønninger i helsevesenet. De kaller det en dugnad, men dette er en dugnad med livet som innsats, mener hun.

Støtte fra medisinsk hold

Ingrid Slørdal er sykepleier ved St. Olavs hospital i Trondheim, og har jobbet med hivpasienter siden 90-tallet. Hun sitter i spesialistgruppen som har kommet med nye medisinanbefalinger, men er ikke fornøyd med konklusjonen.

– De nye medisinene har klart flere bivirkninger og større fare for interaksjoner med andre medisiner. Det er også mer tungvint å ta to tabletter istedenfor en.

Nå frykter hun konsekvensene av den nye behandlingen.

– Det er en risiko for at flere slutter med medisiner når de opplever å få bivirkninger. Det har vi opplevd mange ganger, at folk kutter ut å ta medisin.

Vil spare 65 millioner kroner

Sykehusinnkjøp, som har hovedkontor i Vadsø, håper å spare 65 millioner kroner på billigere legemidler. Innkjøpsdirektør for legemidler, Bente Hayes, sier at pasientene fortsatt vil få minst like trygge og gode medisiner som tidligere.

– Hovedregelen er at flest mulig skal følge anbefalingene og bytte medisin, men i de enkelttilfellene hvor det foreligger medisinske grunner til det, er det rom for at pasienten fortsetter på sin nåværende behandling. De medisinske vurderingene må gjøres av hver enkelt lege i samråd med hver enkelt pasient, sier hun.

Les hele svaret her:

Hva er bakgrunnen for at norske sjukehus ville se på legemiddelbehandlingen av hivpositive på nytt?
Helseforetakene overtok finansieringsansvaret for hivlegemidlene fra folketrygden ved årsskiftet. Da ble innkjøpet av medisinene underlagt regelverket for offentlige anskaffelser. Det årlige beløpet som brukes på hiv-medisiner er så høyt at regelverket krever at man gjennomfører en anskaffelse.
Samtidig har begrensede budsjetter og derfor er det viktig å bruke pengene man har til rådighet på en best mulig måte. Gjennom anbudsregimet sikrer vi både at pasientene får trygge og gode medisiner, og at sykehusene kjøper inn disse til en riktig pris.
Hvor sikre er dere på at de nye legemidlene for hiv gir like god behandling som dagens?
I vår spesialistgruppe sitter de fremste hivspesialistene i landet. De bekrefter at den anbefalte behandlingen er god og trygg, og at smittevernet blir like godt som det har vært frem til nå. Eldre og rimeligere preparater er også tatt ut, på grunn av bivirkningene de gir.
I Danmark har man også hatt hivmedisiner på anbud, og der ble resultatet at pasientene har byttet fra én til tre tabletter om dagen. Erfaringene derfra viser at dette går helt fint, og at behandlingen er like god som tidligere.
Det er satt nasjonale retningslinjer for hivbehandling i Norge, som stiller strenge krav til kvaliteten på behandlingen. I alle tilfeller hvor det fins slike nasjonale retningslinjer blir de fulgt når spesialistgruppene kommer med sine anbefalinger.
Hva er den største forskjellen medisinsk sett av de nye retningslinjene?
. Den eneste praktiske forskjellen pasientene vil merke er at de tar to tabletter istedenfor en. Vi har forståelse for at pasientene helst ønsker et regime med en tablett, men samtidig er ikke ulempen ved å ta to tabletter stor nok til å veie opp for de betydelige besparelsene de nye anbefalingene vil gi.
Er det slik at de nye retningslinjene i legemiddelbruk kan føre til flere bivirkninger hos pasientene?
De nye medisinene holder minst like høy kvalitet som de hivpasientene har fått tidligere. Hivbehandlingen i Norge har vært, og vil fortsatt være blant de aller beste i verden. Ved enhver behandling med legemidler er det en risiko for bivirkninger, så vi kan jo ikke utelukke bivirkninger, men vi har ikke noe grunn for å tro at det blir flere bivirkninger.

Hva vil du si til Hivpositive som nå er veldig bekymra?
Vi vil si at pasientene fortsatt vil få minst like trygge og gode medisiner som tidligere. Hovedregelen er at flest mulig skal følge anbefalingene og bytte medisin, men i de enkelttilfellene hvor det foreligger medisinske grunner for det er det rom for at pasienten fortsetter på sin nåværende behandling. De medisinske vurderingene må gjøres av hver enkelt lege i samråd med hver enkelt pasient.
Hvor viktig er argumentet om at dette sparer helsevesenet for 65 millioner kroner årlig?
Den årlige kostnaden på hivlegemidler har vært rundt 450 millioner kroner årlig. Derfor er 65 millioner kroner en betydelig besparelse, og følges anbefalingene kan vi få ytterligere besparelser fremover Helsevesenet har begrensede midler og når man kan tilby en like god behandling til en mye lavere pris er det riktig å gjøre. Det frigjøres midler som kan brukes på mer eller annen pasientbehandling.»

Dette beroliger ikke Ingrid Slørdal.

– Hiv-pasientene har en kronisk sykdom som de skal leve godt med resten av livet. Jeg synes de skal slippe å bekymre seg for det med medisiner. De er nok av andre bekymringer i livene deres, og dette er totalt unødvendig.

Toril Martinussen ser ikke lyst på en framtid med ny medisin.

– Jeg ser ikke for meg at jeg ønsker meg tilbake til en hverdag med bivirkninger. Jeg må finne andre veier til å holde meg i live. Ellers kan jeg begynne å planlegge min egen begravelse.

Fakta om hiv og aids

Hiv er en forkortelse for Human Immunodeficiency Virus eller menneskelig immunsviktvirus.
I dag finnes det gode medisiner som holder viruset i sjakk. Det gjør at man kan leve lenge og ha veldig lite virus i blodet.
Hiv er et virus som angriper deler av immunforsvaret. Når viruset kommer inn i kroppen, bryter det ned deler av forsvaret kroppen har mot bakterier, virus og sopp.
En person som er smittet med hiv, har hivinfeksjon. Hivinfeksjonen kan være ikke symptomgivende eller symptomgivende
Hiv finnes i to hovedgrupper, hiv I og hiv II. I tillegg er det tusenvis av undergrupper av viruset, noe som gjør det vanskelig å lage en vaksine.
Den vaksinen man hører og leser om i dag er av behandlende karakter for å styrke hivpositives immunsystem slik at den hivpositive ikke utvikler aids.
Aids er et samlebegrep for en rekke sykdommer som har det til felles at de skyldes et nedsatt immunforsvar som følge av hiv.

Kilde: NTB

En kan oppsøke råd og veiledning og få informasjon om hvor man kan teste seg for hiv på www.minuttest.no eller på helsenorge.no.