Hopp til innhold

Havene verden over mister oksygen

Over hele verden mister havene langsomt oksygen. Det kan skape problemer for dyreliv og mennesker som er avhengig av å høste fra havets ressurser.

Arktis

En flokk polarlomvi letter fra drivis på Svalbard. Det er i Arktis forskerne har sett de største endringene i forhold til areal.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Det skriver verdens største ukentlige nyhetsmagasin Time.

Bakgrunnen er en ny studie som nylig ble publisert i Nature, og som konkluderer med at oksygennivået i havene har sunket med mer enn to prosent det siste halve århundret.

Det høres kanskje ikke så mye ut. Likevel er forskerne overrasket, og kaller resultatene «alarmerende».

– Tidligere geografisk begrensede studier har antydet en nedgang i oksygen mange steder i verden. Likevel er vi overrasket over omfanget når vi nå har studert dette på globalt nivå, sier oseanograf Sunke Schmidtko til NRK.

Endringer i Arktis

Han står sammen med to kolleger fra GEOMAR Helmholtz Centre for Ocean Research i Kiel, Tyskland bak den omfattende forskningssyntesen, hvor de har kartlagt utviklingen av det globale oksygennivået i havene mellom 1960 og 2010.

Sjøisen sprekker opp

Sjøis sprekker opp.

Foto: Marcos Porcires / UNIS

To prosent er det overordnede tallet, men forskerne fant også områder med en nedgang på fire prosent eller mer. I volum var endringene ikke overraskende størst i Stillehavet.

– Men størst nedgang i forhold til geografisk størrelse så vi i Arktis – et område som allerede har gjennomgått drastiske endringer i senere år, sier Schmidtko.

Han peker på at det må mer forskning til for å forstå nøyaktig hvordan de pågående endringene i Arktis påvirker oksygennivået, siden flere mekanismer kan virke inn.

Likevel:

– Som følge av mindre havis forventer vi å se en akselererende trend i årene som kommer, fordi mindre sjøis fører til at større mengder alger og organisk materiale i overflatevannet synker ned i havdypet, forråtner og bruker av oksygenet der.

Ikke overrasket

Forsker Are Olsen ved Bjerknessenteret i Bergen forteller at forskerne har vært klar over at store deler av verdenshavene har mistet oksygen over mange år.

Fiske i Nord-Norge

Are Olsen tror ikke oksygennivået i Arktis og Norskehavet kan synke så lavt at det blir kritisk for våre fiskearter.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

– Det nye her er den omfattende kvantifiseringen som er gjort. Nå har man et globalt estimat og konkrete tall å forholde seg til.

Tallene overrasker han for så vidt ikke. Med et unntak: At Arktis trekkes frem i studien. Likevel tror han ikke oksygentap blir en kritisk problemstilling for våre havområder med det første, og viser til at man faktisk har sett at oksygennivået har økt litt i enkelte regioner – som Irmingerhavet.

– Der man er mest bekymret, er tropiske havområder. Her ser man at såkalte oksygen-minimumssoner er i ferd med å spre seg. Marine dyr kan klare seg med ganske lave oksygenverdier, men når nivået passerer en viss grense er det rett og slett dødelig.

Peker på global oppvarming

I kombinasjon med havforsuring, en annen bekymringsfull konsekvens av at havet absorberer med co₂ fra atmosfæren, kan konsekvensene bli betydelig for marine økosystemer – og nasjoner som er avhengig av sine fiskerier.

Kilder som Washington Post viser til mener tallene samsvarer bra med det som forventes av menneskestyrt global oppvarming.

Og at fallende nivåer av oksygen i havet kan forverre globale oppvarming, siden mikroorganismer har en tendens til å produsere drivhusgassen dinitrogenoksid i eller i nærheten av havområder med lavt oksygeninnhold.

Forventer at trenden fortsetter

Forskerne selv er mer tilbakeholdne med å skylde på global oppvarming, i alle fall så langt. Schmidtko mener 15 prosent kan tilskrives at havet har blitt varmere. Resten skyldes andre årsaker, som mindre ventilering (se faktaboks).

Likevel:

– Siden nedgangen har pågått for minst noen tiår nå, er det urealistisk at trenden plutselig vil stoppe. Vi må derfor anta at nedgangen vil fortsette, sier Schmidtko.

Og som forskerne skriver til slutt i sin studie:

Vidtrekkende konsekvenser for marine økosystemer og fiskerier kan forventes.