Isbreene vest i Antarktis smelter med rekordfart

Det er amerikanske forskere som over en 21 år lang periode har fulgt utviklingen til breene i et område som på engelsk er kjent under navnet «Amundsen Sea Embayment», vest i Antarktis. Regionen regnes som av de mest betydningsfulle i Antarktis vedrørende problematikken rundt stigende havnivåer, ifølge forskerne.

I studien, hvor også NASA har hatt en finger med i spillet, har forskerne funnet ut at smeltehastigheten har tredoblet seg i løpet av det siste tiåret. Totalt smelter rundt 83 gigatonn (83*10¹² kg) med is hvert år.

Til sammenligning veier fjellet Mount Everest cirka 161 gigatonn, noe som betyr at de vest-antarktiske isbreene har mistet en vannmengde tilsvarende tyngden til verdens høyeste fjell hvert andre år i løpet av de siste 21 årene, ifølge studien.

Forskerne anslår videre at smeltehastigheten har akselerert med gjennomsnittlig 6,1 gigatonn hvert år siden 1992.

Selv om issituasjonen for kontinetet som helhet ikke er like dyster, blir det altså mindre is i det området som på engelsk kalles 'Amundsen Sea Embayment', ifølge studien. Fagrådgiver Sigurd Enge i Bellona mener endringer i dette området gir grunn til bekymring.

– Kan få uante konsekvenser

– Issmelting rundt polene har enorm påvirkning på klimaet. Det mest skremmende med denne rapporten, er akselerasjonen dette skjer i, sier Enge.

Han forteller at funnene stemmer bra med trendene som nå observeres i Arktis og Grønland.

– Antarktis er imidlertid så voldsomt mye større. Endringer her får dermed helt andre konsekvenser.

• Les også: – Isbreene vil være borte ved neste århundreskifte

– Viktig

I en rapport utarbeidet av AMAP, som er Arktisk råd sitt program for arktisk overvåkning, kommer det blant annet fram at Grønlandsisen er på cirka 2.9 millioner kubikk-kilometer, og at havnivået vil stige med cirka syv meter hvis all isen smelter her.

Antarktis er på sin side cirka 25 millioner kvadratkilometer. I teorien ville havet stige med rundt 60 meter hvis all isen en dag skulle forsvinne fra kontinentet, forteller Enge. Det ville i så fall få store konsekvenser for de millioner av mennesker som i dag bor nært kystlinjene.

– Mindre is globalt vil potensielt resultere i stigende temperaturer, fordi sjøisen reflekterer solvarmen tilbake fra klodens overflate, mener Enge.

Toppmøte i Paris

I 2015 er det klimatoppmøte i Paris, og det er mye landene skal bli enige om for å komme i mål med en ny klimaavtale.

Enge mener at alle som er opptatt av å håndtere klimautfordringene på kloden, bør være opptatt av situasjonen i Arktis og Antarktis.

– I Antarktis har man i dag heldigvis en traktat som beskytter kontinentet, men man mangler et godt forvaltningsinstrument i Arktis. Dette blir viktige tema i årene som kommer.