Har du bakgrunn fra Russland eller Kina kan du nesten glemme Forsvaret

Hopp til innhold

20 år gamle Alex Wai Solhaug ble etter flere måneder inne i førstegangstjenesten, nektet sikkerhetsklarering av Forsvaret.

Grunnen til dette er at faren kommer fra Hongkong. Til tross for at Alex er født i Norge og faren har bodd i Svolvær i 39 år, blir nordlendingen regnet som en sikkerhetsrisiko.

Det har ikke noe med at han selv er mistenkeliggjort, ifølge redaktør for aldrimer.no, Kjetil Stormark.

– Kina og Russland er de to landene som de siste årene blir pekt på å være de mest aggressive på å drive fremmed etterretningsvirksomhet mot norske mål. Det gjør denne situasjonen problematisk, uten at man sier at denne personen er uskikket selv.

Får ikke hentet informasjon

Forsvarets Sikkerhetsavdeling (FSA) har de siste tre årene behandlet ca. 3400 saker hvor hovedpersonen har tilknytning til en annen stat. 400 av disse ble ikke klarert.

Det som kan skje hvis Alex hadde fått sikkerhetsklarering, er at kinesiske myndigheter kunne lagt press på slektninger av faren som ikke bor i Norge.

På denne måten ville etterretningstjenestene potensielt fått tak i hemmelighetsstemplet informasjon uten å gå via Alex selv.

I tillegg til en slik trussel, vil det å hente informasjon fra Kina også være vanskelig, siden Norge og Kina ikke har et sikkerhetsmessig samarbeid.

– Men det er ikke bare familierelasjoner som gjelder. Det gjelder også om en person har oppholdt seg lenge i slike land, eller at du har en ektefelle eller kjæreste fra eksempelvis Kina.

Svar fra Forsvaret

NRK stilte Forsvarsdepartementet følgende spørsmål til saken:

Hvorfor hindrer en av foreldrenes opphavsland en norskfødt gutt å gjennomføre militærtjeneste?
Hvilken risiko mener myndighetene han utgjør for rikets sikkerhet?
Er det at en forelder kommer fra Kina av så stor risiko at barn med røtter i det landet ikke vil kunne tjenestegjøre for Norge – selv om de er født og oppvokst her og har norsk statsborgerskap?

Dette er svaret vi fikk tilsendt skriftlig:

På generelt grunnlag vises det til at tilknytning til andre stater er et av forholdene som vektlegges ved vurdering av om sikkerhetsklarering kan gis.

I denne type saker balanseres blant annet hovedpersonens tilknytning til en annen stat, hovedpersonens tilknytning til Norge, og den aktuelle statens sikkerhetsmessige betydning overfor Norge.

Det er viktig å påpeke at det ikke nødvendigvis stilles spørsmålstegn ved personens pålitelighet eller lojalitet overfor Norge. Det er sårbarhet for press som er det avgjørende momentet. Det vises i den sammenheng til PSTs åpne trusselvurdering for beskrivelse av andre lands etterretningsaktivitet og metodebruk overfor Norge og norske interesser.

En sikkerhetsklarering skal baseres på en konkret og individuell helhetsvurdering. Det er derfor ikke mulig å gi absolutte svar på hvilke konsekvenser tilknytning til ulike land kan gi. I den sammenheng kan det opplyses at majoriteten av vernepliktige med tilknytning til andre stater blir sikkerhetsklarert. FSA har de siste tre årene behandlet ca. 3400 saker hvor hovedpersonen har tilknytning til en annen stat. 3000 av disse ble klarert, fordelt på 140 ulike stater. 400 ble ikke klarert. Av disse 400, er ikke tilknytning alene årsak til kjennelsen.

Gjør oppmerksom på at EOS-utvalget kontrollerer FSA årlig.

Forsvaret kommenterer ikke enkeltsaker. Når det gjelder seleksjonsprosessen for å komme inn i førstegangstjenesten, så er den svært omfattende. Kravet om sikkerhetsklarering er således bare ett av nåløyene som må passeres.

Forsvaret har gjennom flere år forbedret måten denne klareringsprosessen foregår, nettopp for å unngå at personell møter til tjeneste for så å oppleve at de må slutte grunnet manglende klarering.

Fortsatt ser vi noen få enkelthendelser der dette dessverre oppstår. Det er svært uheldig for vedkommende soldat som må gjennomgå dette, og det er svært uheldig for Forsvaret som mister viktig kompetanse. Derfor fortsetter Forsvaret forbedringsarbeidet for å forhindre at disse tilfellene oppstår i fremtiden.

Alex Wai Solhaug sa til NRK at han følte seg dypt urettferdig behandlet etter at han fikk avslag på søknaden om sikkerhetsklarering.

– Ja, jeg syns det er urettferdig. Jeg har bare vært i Hongkong fire ganger på ferie, og har vært flere ganger på Gran Canaria, sa Solhaug etter han dro fra Bodin Leir.

Det forstår Stormark godt.

– Det oppleves sikkert dypt urettferdig for vedkommende, men i 2019 er den sikkerhetspolitiske situasjonen mye farligere og krevende. Konsekvensen er at man i større grad må beskytte seg mot potensielle sikkerhetsbrudd.

Setter livet på vent

Det som kanskje er verst for den 20 år gamle lofotingen Alex, er at avslaget på søknaden kom så sent at han ikke har tid til å søke seg inn på andre studier.

Stormark sier at det sannsynligvis er fordi han er en såpass god kandidat.

– Grunnen til det er sannsynligvis at han er særs tillitvekkende, troverdig og til å stole på. Men at man til slutt likevel ikke får klareringen går nok på mangel på informasjon.