Alex (20) får ikke jobbe i Forsvaret på grunn av farens fødested

Hopp til innhold

Fremtiden så lys ut for Alex Wai Solhaug fra Svolvær, da han kom inn på rekruttskolen på Madla ved Stavanger.

20-åringen var motivert og klar for å starte på en forsvarskarriere, og fikk innvilget ønsket om å begynne på flyoperasjonssoldat-linjen i Bodø.

Men etter at han ankom Bodø, begynte ting å gå galt. Han fikk først beskjed om at sikkerhetsklareringen tok lengre tid enn først antatt.

Til slutt kom den blytunge beskjeden. Fordi faren flyttet til Norge fra Hongkong for 39 år siden, så ville ikke den norskfødte mannen kunne fortsette i Forsvaret.

– Det er en ganske kjip situasjon, egentlig. Det kjennes ut som om jeg blir kastet på gata uten noe veiledning. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, sier Solhaug idet han går ut av Bodin leir. Trolig for siste gang.

Må vente i fem år

Solhaug er født i Norge, og har norsk mor. Likevel må han nå vente i hele fem år før han igjen kan søke om en ny sikkerhetsklarering i Norge.

– Jeg syns jo det er å ta litt hardt i. Det er kjipt at alt settes på vent.

Den ny-dimitterte lofotingen sier at han forstår prinsippet, men at han likevel føler seg urettferdig behandlet.

– Ja, jeg syns det er urettferdig. Jeg har bare vært i Hongkong fire ganger på ferie, og har vært flere ganger på Gran Canaria. Jeg kjenner flere som har samme bakgrunn som meg, som kommer inn. Så sitter jeg og noen få andre igjen uten noen ting.

Flesteparten slipper gjennom

Forsvarets Sikkerhetsavdeling (FSA) har de siste tre årene behandlet ca. 3400 saker hvor hovedpersonen har tilknytning til en annen stat.

3000 av disse ble klarert, fordelt på 140 ulike stater. 400 ble ikke klarert. Av disse 400, er ikke tilknytning alene årsak til kjennelsen, ifølge Forsvarsdepartementet.

Michael Tetzschner er første nestleder i utenriks- og forsvarskomitéen, og mener at hensynet til rikets sikkerhet overgår individuelle hensyn.

– På generelt grunnlag kan jeg si at vi prøver å unngå at personer som ellers er helt utmerkede blir utsatt for press fra andre lands myndigheter. Slike situasjoner er beklagelig for de det gjelder, men hensynet til landets sikkerhet går foran individuelle ønsker.

– Kan saksbehandlingen gå fortere så de det gjelder rekker å søke seg inn på andre ting?

– Det vil jeg ikke uttale meg om. Det viktigste er at prosessen er samvittighetsfull for å få et riktig resultat for Norges trygghet.

Svar fra Forsvaret

NRK stilte Forsvarsdepartementet følgende spørsmål til saken:

Hvorfor hindrer en av foreldrenes opphavsland en norskfødt gutt å gjennomføre militærtjeneste?
Hvilken risiko mener myndighetene han utgjør for rikets sikkerhet?
Er det at en forelder kommer fra Kina av så stor risiko at barn med røtter i det landet ikke vil kunne tjenestegjøre for Norge – selv om de er født og oppvokst her og har norsk statsborgerskap?

Dette er svaret vi fikk tilsendt skriftlig:

På generelt grunnlag vises det til at tilknytning til andre stater er et av forholdene som vektlegges ved vurdering av om sikkerhetsklarering kan gis.

I denne type saker balanseres blant annet hovedpersonens tilknytning til en annen stat, hovedpersonens tilknytning til Norge, og den aktuelle statens sikkerhetsmessige betydning overfor Norge.

Det er viktig å påpeke at det ikke nødvendigvis stilles spørsmålstegn ved personens pålitelighet eller lojalitet overfor Norge. Det er sårbarhet for press som er det avgjørende momentet. Det vises i den sammenheng til PSTs åpne trusselvurdering for beskrivelse av andre lands etterretningsaktivitet og metodebruk overfor Norge og norske interesser.

En sikkerhetsklarering skal baseres på en konkret og individuell helhetsvurdering. Det er derfor ikke mulig å gi absolutte svar på hvilke konsekvenser tilknytning til ulike land kan gi. I den sammenheng kan det opplyses at majoriteten av vernepliktige med tilknytning til andre stater blir sikkerhetsklarert. FSA har de siste tre årene behandlet ca. 3400 saker hvor hovedpersonen har tilknytning til en annen stat. 3000 av disse ble klarert, fordelt på 140 ulike stater. 400 ble ikke klarert. Av disse 400, er ikke tilknytning alene årsak til kjennelsen.

Gjør oppmerksom på at EOS-utvalget kontrollerer FSA årlig.

Forsvaret kommenterer ikke enkeltsaker. Når det gjelder seleksjonsprosessen for å komme inn i førstegangstjenesten, så er den svært omfattende. Kravet om sikkerhetsklarering er således bare ett av nåløyene som må passeres.

Forsvaret har gjennom flere år forbedret måten denne klareringsprosessen foregår, nettopp for å unngå at personell møter til tjeneste for så å oppleve at de må slutte grunnet manglende klarering.

Fortsatt ser vi noen få enkelthendelser der dette dessverre oppstår. Det er svært uheldig for vedkommende soldat som må gjennomgå dette, og det er svært uheldig for Forsvaret som mister viktig kompetanse. Derfor fortsetter Forsvaret forbedringsarbeidet for å forhindre at disse tilfellene oppstår i fremtiden.

– Ikke diskriminering

I 2016 tok Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) opp dette med Forsvaret, på bakgrunn av lignende henvendelser.

Seniorrådgiver Carl Fredrik Riise sier at så lenge prosessen er god, så kan ikke Forsvarets vurderinger bli kalt diskriminering.

– Vi er først og fremst opptatt av at det tas individuelle vurderinger for hver sak. Ellers kan det oppstå uheldige situasjoner. Så lenge prosessen er god og de tar gode vurderinger, så er det ikke opp til oss å kritisere sikkerhetsmyndighetene unødvendig.

Tilbake i Bodø skal Alex ta flyet tilbake til Svolvær. Nå skal han finne ut hva han skal gjøre videre med livet. Han håper at saken hans kan føre til positive endringer i fremtiden.

– Jeg har bare blitt behandlet bra i Forsvaret, men akkurat her mener jeg at FSA har tatt feil. Håpet er at de forbedrer systemet sitt, sånn at ikke flere må gå gjennom det samme som meg.