Guro mista broren i selvmord: – Vi trodde han var trygg i fengselet

I januar 2021 tok 38 år gamle Frank livet sitt på ei celle i Bodø fengsel.

Storebroren til Guro Martinsen Jakobsen i Kåfjord ble brått en del av den dystre selvmordsstatistikken.

– Man er jo aldri forberedt på at noen skal forlate. Og måten det skjedde på er veldig ondt.

Siden da, på to år, har tre andre tatt livet sitt i dette fengselet i Nordland.

Fra 2008 og fram til i dag viser tallene fra kriminalomsorgsdirektoratet at det har vært 71 selvmord i norske fengsler.

For Bodø fengsel har det vært ei svært negativ utvikling de to siste årene.

Ingen vet hvorfor. Verken Kriminalomsorgen eller politiet har funnet at det er gjort noen direkte feil i forbindelse med selvmordene.

Guro forteller om broren som en kjær venn for så mange.

– Han var en spilloppmaker, veldig sosial, han var hjelpsom, han hadde tusen baller i lufta, elska naturen og var arbeidsom.

Ifølge henne hadde han planer om å kjøpe båt for å begynne å fiske når han kom ut fra fengselet.

Trodde han var trygg i fengselet

Guro mener det var brudd på rutinene da broren døde inne på ei celle i høysikkerhetsfengselet i Nordland.

– Han ble innelåst på cella kvelden klokka 19. Så fant de han neste morgen. Og da var han jo død.

– Det betyr at de ikke har sett til Frank på natta. Han døde kort tid etter at han ble innelåst, sier hun.

Ledelsen i Bodø fengsel vil ikke svare på konkrete spørsmål om hvor lenge Frank var uten tilsyn, på grunn av taushetsplikten.

Ifølge søstera var Frank alvorlig syk da han ble satt i varetekt i Bodø fengsel.

– Vi trodde han var trygg i fengselet og han ville jo dit sjøl fordi at der var det trygt. Der var det ikke så mye rundt han.

En dobbel sorg

Hun forteller at de nærmeste opplevde en dobbel sorg da Frank døde.

– Det skjedde så brått. Men det er også en sorg fordi det kan skje på grunn av rutinebrudd, slik vi ser det.

– Var dere redd tidligere for at han skulle ta livet sitt?

– Han hadde jo prøvd en gang før å ta livet sitt, og det står i papirene hans. Så at de ikke har vært ekstra påpasselig når de visste om hans bakgrunn, det synes jeg også er veldig merkelig.

Guro er ikke fornøyd med oppfølginga de pårørende har fått i etterkant. Én gang har hun snakka med fengselet, hun ringte sjøl den dagen de hadde funnet han død.

– Da sa jeg noen velvalgte ord, siden har jeg ikke hørt noen ting. Sønnen hans har hatt mange spørsmål han ikke har fått svar på.

Fengselslederen: – Det er dypt tragisk

Enhetsleder for Kriminalomsorgen i Nordland, Mette Moe, har ansvaret for fengselet i Bodø der Guros bror tok livet sitt.

Moe viser til taushetsplikten og kan derfor ikke kommentere dette selvmordet spesielt.

Men på generelt grunnlag sier hun:

.– Dette er det stikk motsatte av det vi jobber for.

Det er ikke oppretta sak mot Kriminalomsorgen i Nordland etter noen av de fire selvmordene, forteller hun.

Noen ganger har de vært bekymra på forhånd. Andre ganger kommer det som et sjokk når en innsatt i et norsk fengsel velger å avslutte livet sitt.

Etter et selvmord blir det gjerne mer uro på avdelinga. De som soner på samme avdeling blir gjerne engstelige og redde.

– Det er dypt tragisk. Og det er klart jeg tenker på pårørende, familie og de av våre ansatte som jobber nærmest de som tar sitt eget liv.

Tillitsvalgt: – Er det noe man burde ha sett?

Tillitsvalgt Monica Andersen Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund sier selvmord går inn på de ansatte.

– På mange måter ja. Det er noen som har hatt den siste samtalen, det er noen som har framtidige avtaler. Og man føler seg ganske hjelpeløs.

– Er det noe man burde ha sett, er det noe man burde ha gjort ...

På avdelinga blir det gjerne mer uro når en på nabocella tar livet sitt, forteller hun. Det blir økt behov for oppfølging.

– Vi ser ofte et økt behov for medisin, økt behov for å føle seg sett og hørt og være med i de prosessene som er rundt slike tragiske hendelser.

Vil ha flere på jobb

De tillitsvalgte mener bemanninga i høysikkerhetsfengselet i Bodø – som har plass til 56 innsatte – må økes.

De er rett og slett for få folk på jobb.

– Det er jo alltid en personlig tragedie når vi har selvmord i norske fengsel. Det er jo noe vi prøver etter beste evne å unngå, sier tillitsvalgt Stefan Hagenes i Kriminalomsorgens Yrkesforbund.

– Hvis vi er flere på jobb så har vi også muligheten til å bedre ivareta innsatte og deres behov. At vi har tid til å se de innsatte på en god måte.

Har dere ikke det i dag?

– Min påstand er at vi er for lite folk til å ivareta samfunnsoppdraget vårt.

Risikerer å finne noen uten puls

Han sier det er ei belastning å oppleve at vi mister noen i selvmord. De risikerer å åpne ei dør og finne noen som ikke lenger har puls.

– Nå er vi heldigvis god til å ta vare på hverandre og vi blir godt fulgt opp på den biten der.

Har dere hatt selvmordsforsøk også?

– Vi har hatt flere selvmordsforsøk ja.

Også Tilsynsrådet ved Bodø fengsel har sagt fra om det de mener er ei bekymringsfull utvikling.

Etter de to første selvmordene i 2021 varsla de både til Kriminalomsorgen region nord og til Statsforvalteren.

Lenge uten tilsyn på natta

Fengselsledelsen medgir at bemanning og ressurser i kriminalomsorgen for tida er utfordrende.

– Vi sliter med å holde aktivitetsnivået oppe på det som er kravet. Rett og slett å skape meningsfulle dager med de ressursene vi har, sier Mette Moe.

Kravet er at 85 prosent av de innsatte skal være i meningsfull aktivitet, i fjor var Bodø på 73 prosent.

– Det er for lavt.

Og hun legger til:

– Men å knytte det opp mot selvmord synes jeg er skummelt. Det er ingenting som kan knytte bemanning direkte mot de selvmordene som har vært de siste årene i Bodø fengsel og i Nordland.

Hun medgir at de innsatte er lenge uten tilsyn på natta.

– De er lenge uten tilsyn om natta, med mindre annet er beslutta av helsevesenet eller kriminalomsorgen.

Stor grad av håpløshet

De siste årene er det blitt flere domfelte som soner med fotlenke enn tidligere.

Siden 2018 har det vært flere domfelte som gjennomfører straff i samfunnet enn i fengsel.

Dermed har de som soner i fengsel gjerne enda større utfordringer enn før. De er sykere, også somatisk, forklarer Moe.

– I gjennomsnitt er det større belastning og et tøffere miljø. Noen opplever for stor grad av håpløshet uten at vi klarer å avdekke det, verken vi eller helsetjenesten, sier Mette Moe.

Det er ikke så enkelt som at flere ressurser kan avverge selvmord, ifølge henne.

– Det handler om aktivitet, men også om helsehjelp, behandling, utredning, kommunal helsetjeneste, spesialisthelsetjeneste. Uten at man skal gå i den fella at man skal skylde på noen.

Ønsker ei endring

Guro mener selvmordsstatistikken er alarmerende, ikke minst i Bodø fengsel.

Hun vil fortelle om broren slik at det kan bli ei endring, at andre slipper å oppleve det samme.

– De må gå etter i sømmene og ser hva det er som skjer i norske fengsler. Hvis det skyldes lav bemanning, at de kanskje ikke er nok folk til å gå rundene sine, da kan det være brudd på regler og forskrifter.

Nå er det på tide at noen tar tak i dette, sier hun.

– Kriminalomsorgen må sørge for at det faktisk er trygt for dem som sitter inne.
For det er det ikke i dag, det er ikke trygt i de norske fengslene, sier Guro Martinsen Jakobsen.