Hopp til innhold

Folk rømmer fra Nord-Norge: – Jeg ble lei det konstante drittværet i nord

Nord-Norge tømmes for ungdom, og nå har forskerne kanskje funnet ut hvorfor.

Gaute Fredriksen

VÆRFLYKTNING: – Jeg ble lei det konstante drittværet i nord. Hvis det begynner å regne i Nord-Norge fortsetter det gjerne til sommeren er over. Når oslofolk klager på sommeren rister jeg bare på hodet, sier Gaute Fredriksen. 

Foto: John Trygve Tollefsen

Gaute Fredriksen (48) synes ikke det er noe rart at folk flytter sørover. Selv flyttet historikeren og musikeren til Oslo for mer enn 20 år siden.

– Jeg savner mye med Bjerkvik og landsdelen min. Fjell. Lukten av hav. Skogen om høsten. Midnattssola.

– Men hvis dette koster snø i slutten av mai og mørke i måneder av året, er det ikke verdt det. Som mange andre nordlendinger som har flyttet sørover er jeg en mørketidsflyktning.

Flykter sørover

For 50 år siden bodde 12 prosent av Norges befolkning i Nord-Norge. I dag er bare 9 prosent av oss nordlendinger.

Det er nå flere innbyggere over 65 år enn under i Nordland. Troms og Finnmark vil nå det samme vippepunktet i 2026.

I 2030 vil Nord-Norge ha flere eldre enn barn og unge. Årsaken er at de mellom 20 og 40 år forlater Nord-Norge.

Men hvorfor rømmer folk fra Nord-Norge?

Det bestemte de to professorene, Thor-Erik Sandberg Hanssen og Finn Jørgensen, for å finne ut av.

Thor-Erik Sandberg Hanssen (t.v.) og Finn Jørgensen ved Handelshøgskolen ved Nord universitet

Professor emeritus Finn Jørgensen og professorkollega Thor-Erik Sandberg Hanssen ved Handelshøgskolen på Nord universitet i Bodø, er de første forskerne i Norge tallfestet klimaet sin betydning for hvor folk vil bo her i landet.

Foto: Nord universitet

Forskerne har gått vitenskapelig til verks.

– Det var nærliggende å se nærmere på noe «alle» snakker om, men som ingen kan gjøre noe med. Nemlig klimaet i Nord-Norge.

Det nordnorske været med korte og kalde somre, lange vintre og mørketid.

Kunne det være «elefanten i rommet»?

For første gang påvist sammenheng mellom klima og befolkningsutvikling

– Været er viktig for folk, det er det ingen tvil om. Spør man noen om hvordan sommeren har vært, er svaret gjerne knyttet til hvordan været har vært, sier professor Hanssen.

Forskerne satte seg ned og sammenliknet antall «fine sommerdager» per år og befolkningsutviklingen i norske kommuner mellom 2011 og 2021.

Gjennomsnittlig antall årlige «fine sommerdager» på 10 steder i Norge i perioden 1980–2021

Vardø

1,4

Alta

12,5

Tromsø

8,5

Bodø

12,5

Trondheim

27,8

Bergen

25,0

Stavanger/Sandnes

18,5

Kristiansand

35,8

Moss

34,4

Oslo

44,1

«Fine sommerdager» er definert som dager uten regn og med minst 20 grader.

Kilde: Norsk klimaservicesenter, 2022

Ekspander/minimer faktaboks

– Oslo er kommunen i Norge som har det beste været, målt i antall fine sommerdager. Det motsatte ytterpunktet er Vardø.

Med samme antall «fine sommerdager» som Oslo, ville Tromsø og Bodø hatt henholdsvis 4231 og 2632 flere innbyggere den 1. januar 2021 enn de faktisk hadde.

Les også Spurte 1500 unge søringer om de ville bli nordlendinger – frykter smalt jobbmarked og dårlig vær

Jentegjeng i Kristiansand

I en analyse skriver forskerne at antall fine sommerdager per år hadde en positiv virkning på kommunenes befolkningsutvikling.

– Våre resultater antyder at hvis Nord-Norge hadde hatt like mange «fine sommerdager» som områdene rundt Oslo, kunne befolkningsutviklingen i landsdelen vært mer enn dobbelt så høy som den var mellom 2011 til 2021, sier Hanssen.

378B6E4C-EC63-4E4E-9955-26C1D73B259E

Tidligere har studier fra Europa påvist en negativ sammenheng mellom mye nedbør og befolkningsutvikling. Studier fra USA viser at folk på boligjakt har høyere betalingsvilje i områder med lite nedbør.

Foto: Øystein Arild M Antonsen / NRK

– Det betyr at klimaet er en viktig årsak til at Nord-Norges andel av befolkningen har minket de siste ti årene.

Det er første gang at forskere i Norge har påvist at det er en sammenheng mellom klima og befolkningsutvikling.

Ikke overrasket

Gaute Fredriksen forteller at han savner årstidsskiftene i nord og når Storfjellet i Bjerkvik dekkes av rødt løv.

– Men der er jeg et ikke-fungerende menneske fra rundt oktober til februar. Det er ikke til å leve et liv med.

Derfor er han ikke overrasket over forskningsresultatet.

Fredriksen har tilbrakt halve livet sørpå og er glad i lokalmiljøet, men hadde Bjerkvik vært på samme breddegrad som Oslo, hadde han gjerne bodd der.

Nordlys i Vesterålen.

Fredriksen sier at Karl Johan på ingen måte er like spektakulært som omgivelsene i nord, men mørketiden er uutholdelig, mener han.

Foto: Jens Andre Mehammer Birkeland

– Jeg drar ikke på kafé, konserter og kino. Jeg er ikke en urbanist.

Asfalt under beina og trikkelyd er altså ingen nødvendighet, for innerst inne sier Fredriksen at han er en bygdegutt.

– Nord-Norge er en viktig del av identiteten min, så jeg er ikke en av de so dro til Oslo og la det bak meg, sier han og legger til at han er veldig glad i Bjerkvik og nord.

Hvordan snu utviklingen?

For å motvirke flyttestrømmen har myndighetene brukt milliarder av kroner på å flytte arbeidsplasser, innføre lavere avgifter, avskriving av studielån, høyere utdanningstilbud og redusert arbeidsgiveravgift i nord.

Likevel har de ikke klart å stanse flukten fra nord. Kanskje fordi verken penger eller lover kan gjøre noe med været.

Hva skal vi da gjøre?

Thor-Erik Sandberg Hanssen
Professor
Handelshøgskolen

– Folk flest foretrekker at det er varmt og ikke regner, sier Thor-Erik Sandberg Hanssen, som er professor i økonomi.

Foto: Nord universitet

– Myndighetene kan ikke kan påvirke klimaet. De kan heller ikke få nordmenn flest til å slutte å like varme og tørre dager, sier Hanssen.

Det må nok sterkere lut til. Og helt nødvendig dersom statlige myndigheter ønsker at det skal være bosetting i nord.

– Det er et politisk spørsmål om man skal jobbe for å opprettholde befolkningen. Vår forskning viser at vi er nødt å legge tiltak på bordet som kan kompensere for flukten sørover.

Les også Støre slår alarm om befolkningsutviklinga i Nord-Norge

Jonas Gahr Støre i Lofoten

En ekstra ferieuke?

Tidligere i år foreslo fylkesrådslederen i Troms og Finnmark at folk i nord bør få en ekstra ferieuke for å kompensere for korte og kalde somre.

Uavhengig av hvilke gulrøtter myndighetene frister med, håper forskerne på Handelshøgskolen i Bodø at analysen kan bidra i befolkningsdebatten.

– Jeg tror alle er enige om at det er viktig å snu dagens negative befolkningsutvikling, sier økonomiprofessor Thor-Erik Sandberg Hanssen.