Norge undergraver IWC-avtalen, og går årlig glipp av inntekter på minst tre milliarder kroner fordi fangsten av hval er for lav, sa Rune Frøvik fra Høge Nord Alliansen på Fiskebåtredernes Forbunds representantskapsmøte i Ålesund fredag.
Normalisert
Statssekretær Elsbeth Tronstad i Utenriksdepartementet mener at den norske politikken når det gjelder sjøpattedyrene står fast og nå er i ferd med å bli normalisert og alminneliggjort, til tross for sterke protester mot denne fangsten fra 1970-tallet og utover. Til grunn for den norske politikken ligger at hvalen ikke er utryddingstruet og at fangst av sjøpattedyr ikke er i strid med internasjonale avtaler. For Norge er det også viktig med en helhetlig forvaltning av alt liv i havet. Norge har vært og skal fortsatt være en hvalfangstnasjon, slo Tronstad fast.
Storspisere
Hval og sel konkurrerer med fiskerne om blant annet torsk, sild og lodde. Seksjonsleder Arne Bjørge ved Havforskningsinstituttet la fram tall som viser at sel og hval spiser 325.000 tonn torsk, 280.000 tonn sild, 1.480.000 tonn lodde og 1.200.000 tonn krill bare i Barentshavet. Sjøpattedyrene er en vesentlig konkurrent til fiskeriene. Økt beskatning av sel og hval vil gi en positiv virkning for fiskeriene, sa Bjørge i Ålesund fredag. Han mener at det viktigste tiltaket for å få fart i selfangsten må være å øke verdien av fangstproduktene.
Stort potensial
Sjøpattedyr-produkter har et stort potensial på markedene, men hvalkjøtt brukes nesten bare innenlands i Norge. Rune Frøvik fra Høge Nord Alliansen opplyste på representantskapsmøtet i Fiskebåtredernes Forbund at det kan bli aktuelt med økt eksport av hvalkjøtt til to land, Japan og Island. Det er et enormt potensial i Japan, sa Frøvik. Han la fram beregninger som viste at det kan fanges hval årlig for 3,2 milliarder kroner i Barentshavet og Sørishavet. For hver hval som fanges, vil det for fiskekvotene bety 5 tonn mer torsk, 4,5 tonn mer sild og 2,8 tonn mer lodde til fordeling. En reduksjon av vågehvalbestanden med 30.000 dyr vil summert gi en økonomisk gevinst på 3 milliarder kroner årlig. Da er verdien av hvalen innregnet, samt den positive effekten dette vil gi for norske fiskekvoter.
Kritikk
Frøvik kritiserte norske myndigheter for å følge et forvaltningsregime for hvalfangst som undergraver IWC-avtalen. IWC-avtalen skal fremme bærekraftig hvalfangst basert på vitenskapelig kunnskap. I dag er det norske uttaket betydelig lavere. For sel arbeides det med å få fram nye produkter, som hundemat, kattemat, selolje og mye mer. Omsetningen av selskinn har økt sterkt i det siste. Et problem for norske fiskerier er at den store bestanden i Kvitsjøen forvaltes av Russland, og at den russiske fangsten er under press og ligger nede.