Utenlandsstudent Rikke (24) mistet flere titusener i stipend over natta: – Fikk aldri beskjed

I fjor vedtok Stortinget å gjøre studieopphold i utlandet dyrere for norske studenter.

Mens norske utenlandsstudenter tidligere fikk dekket 70 prosent av skolepengene med studiestipend fra Norge, dekker stipendet nå kun 40 prosent av skolepengene.

Studentene må dermed betale mer fra egen lomme fremover.

Lenge trodde Rikke Kalvåg fra Tysfjord, som er halvveis i veterinærstudiene i Slovakia, at endringen ikke ville ramme henne.

Hun er en av opp mot 150 veterinærstudenter som Nord Universitet til enhver tid har i Slovakia, ifølge universitetet selv.

Etter halvannet år i Bodø fullføres det siste halvannet året i Slovakia.

– Beskjeden var at stipendkuttet ikke skulle gå direkte utover oss, sier hun til NRK.

Det var først da studievenninnen skulle søke om lån og stipend fra lånekassen, at de oppdaget at stipendet var redusert til 40 prosent.

Skylder på veterinærforeningen

Veterinærforeningen skriver til NRK at hvor stor økning i lån hver enkelt student får varierer ut ifra om man går bachelor- eller masterprogram.

På masterprogrammet er det beregnet at studenter for skoleåret 2022/2023 får 50 910 kroner i skolepengestipend. Det var altså før stipendkuttet trådde i kraft.

Etter stipendkuttet vil masterstudentene for skoleåret 2023/2024 få 31 128 kroner i skolepengestipend, ifølge Veterinærforeningen.

Det gir en differanse på 19 782 kroner.

Nå opplever flere studenter at de er lurt, forteller Kalvåg.

Da hun startet på studieløpet var stipendstøtten 70 prosent, men kuttet rammer både eksisterende og nye studenter.

De mener Den Norske Veterinærforeningen har skylden for misforståelsen.

– I samtaler med Veterinærforeningen i slutten av 2022 ble det skrevet til oss via e-post, at endringen ikke kom til å ramme eller gå direkte utover oss nåværende veterinærstudenter, sier Kalvåg.

– Beskjeden var at stipendkuttet ikke skulle gå direkte ut over oss. Så vi ble overrasket da vi skulle søke lån og stipend og det står svart på hvitt at det gjelder alle, sier Kalvåg.

Studenter melder seg ut av Veterinærforeningen

Kalvåg forteller at flere i klassen har meldt seg ut av Veterinærforeningen, fordi de mener foreningen ikke har gjort jobben sin. Hun vurderer det samme.

Hun legger til at studentene ennå ikke har fått noe informasjon.

– Dette synes vi de kunne sagt ifra om. De skal egentlig jobbe for rettighetene våre, men så legger de ikke helt ned den innsatsen.

Organisasjons- og forhandlingssjef i Den Norske Veterinærforening, Christian Tengs, svarer at denne saken virkelig blir tatt på alvor, og at de er svært kritiske til stipendkuttet.

Tengs sier at det ble gjort en omfattende undersøkelse av studentforeningen deres, for å finne ut i hvilken grad norske veterinærstudenter i utlandet ville rammes av stipendkuttet. Studentforeningen gjorde det ved å samle tall fra lederne og styrene i ulike klubber på studiestedene i utlandet og beregne hvordan stipendkuttet ville påvirke studentene.

– Tilbakemeldingen vi fikk var at den eksisterende stipendordningen i Slovakia var av en slik art at veterinærstudentene ikke ble nevneverdig berørt.

– Dersom dette skulle være feil beklager vi virkelig det, Sier Tengs.

I tillegg svarer han at Veterinærforeningen er lei for at studentene opplever at foreningen ikke når opp til forventningene, når han informeres om at flere studenter melder seg ut av foreningen.

– Vi takker samtidig for tilbakemeldinger som gjør at vi har mulighet for å kunne forbedre oss og yte enda bedre hjelp til medlemmene, legger Tengs til.

Trangt nåløye

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU på Ås i Viken har den eneste profesjonsutdanningen i Norge hvor man kan utdanne seg til å bli veterinær.

Men 90 studieplasser gjør at poenggrensene er 57,7 for førstegangssøkere, og 64,4 for ordinære søkere.

– Alle prøvde å komme inn, men det nåløyet er så lite og trangt, sier Kalvåg.

Nord Universitet i Bodø tilbyr imidlertid en bachelor hvor du er garantert overgang til videre veterinærstudier i Kosice i Slovakia.

Dersom man virkelig har lyst å bli veterinær, er det altså mulig man må se seg nødt til å bli utenlandsstudent.

– Det er et enormt veterinærbehov i Norge, spesielt i fiskenæringen. Av oss studenter er det mange som er interesserte i å jobbe med fisk, men det blir jo mindre attraktivt nå.

– Det er allerede dyrt å studere med kursen, mat og reiser hjem. Mange har tatt opp fag for å komme inn her og har allerede gjeld etter det. Stipendkuttet gir godt over 100 000 kroner i forskjell. Det er surt.

Har ingen planer om å gjøre om på vedtaket

– Vi har en veterinærkrise i Norge nå, og dette kan føre til en forverring, sier Tengs, og legger til at de sendte inn eget høringssvar da forslag om endring var på høring i 2022.

Han forteller at omtrent halvparten av nyutdannede veterinærer har utdannelse fra utlandet.

Veterinærforeningen mener at veterinærstudenter må unntas fra endringen. I det minste mener de at den ikke bør ha tilbakevirkende kraft.

Men det har regjeringen ingen planer om.

– Regjeringen vurderer behovet for økt utdanningskapasitet i forbindelse med de årlige budsjettprosessene, med utgangspunkt i samfunnets behov for kompetanse, sier statssekretær Oddmund L. Hoel.

Stipendkuttet sier han er en tilpasning man gjør i forhold til dagens økonomiske utvikling.

– Vi er nødt til å stramme inn og bruke pengene mer effektivt, sier Hoel.

– Denne endringen ble foreslått av regjeringen, og er vedtatt av flertallet på Stortinget. Vi har ikke planer om å gjøre om på dette.

Hoel legger til at endringen i stipendandelen ble offentlig kjent høsten 2022, og at det hele veien har vært kommunisert at det vil tre i kraft fra høsten 2023 for alle studenter som får skolepenger.

– Veterinærforeningen ønsket at antall studieplasser ved Veterinærhøgskolen NMBU utvides, forutsatt at NMBU får ressurser til dette. Hvorfor har det ikke skjedd?

Hoel svarer at i forbindelse med flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vedtok Stortinget en økning på 20 studieplasser.

– Ellers vurderer regjeringen behovet for økt utdanningskapasitet i forbindelse med de årlige budsjettprosessene, med utgangspunkt i samfunnets behov for kompetanse, svarer Hoel.

Spørsmålet om veterinærstudenter bør unntas fra endringen eller at endringen i det minste ikke skal ha tilbakevirkende kraft, ble ikke besvart.