GRUNN TIL BEKYMRING: I forurensede områder er det funnet effekter på dyr som antas å skyldes forstyrrelser i hormonsystemet. For eksempel er stoffet TBT mistenkt for å påføre imposex hos purpursnegler (bildet), det vil si at hunnene utvikler mannlige kjønnsorganer, skriver Miljødirektoratet.
Foto: (cc) Martin Talbot (Wikimedia Commons)De siste årene har det blitt skrevet mye om farene ved hormonforstyrrende stoffer. Stoffene finnes i produkter vi omgir oss til daglig, som for eksempel solkrem, fuktighetskrem og matemballasje – i tillegg til maten vi spiser.
Stoffene kan påvirke hormonbalansen hos både mennesker og dyr. Spesielt utsatt er små barn og gravide.
– Dette er stoffer som det er knyttet stor bekymring til fordi de kan medføre redusert evne til reproduksjon, utvikling, læring og vekst, sier assisterende avdelingsdirektør Anne Mari Opheim i miljøgiftavdelingen hos Miljødirektoratet.
Hun forteller at selve hormonbalansen er veldig viktig, og at den styrer mange mekanismer i menneskekroppen. Når vi eksponeres for slike stoffer, kan det få alvorlige konsekvenser.
Fremdeles er det slik at det er en del produkter i Norge som kan inneholde farlige stoffer, forteller Opheim.
– Vi har ikke full oversikt over alle stoffene som kan gi slike virkninger. Derfor jobber vi med å innhente mer kunnskap.
- Les også:
– Viktig med internasjonalt samarbeid
– Dette er stoffer som det er knyttet stor bekymring til, sier assisterende avdelingsdirektør Anne Mari Opheim i miljøgiftavdelingen hos Miljødirektoratet.
Foto: John Petter Reinertsen / MiljødirektoratetForeløpig vet man lite om effektene når ulike hormonforstyrrende stoffer blandes sammen, noe som bekymrer myndighetene.
Mer kunnskap er derfor også noe av bakgrunnen for at direktoratet tidligere i år fikk beskjed fra Klima- og miljødepartementet om å se på hva Norge kan gjøre for å redusere bruken av hormonforstyrrende stoffer gjennom samarbeidet med EU.
Det har de nå gjort, og konklusjonen er klar. Siden miljøgiftene er svært glade i å reise og ikke tar hensyn til landegrensene, må det samarbeides med andre land, fortrinnsvis via EU.
– Vi ser at det er veldig aktuelt med et internasjonalt arbeid på dette området, nettopp fordi det er en viktig problematikk. Stoffene kommer til oss fra omverdenen. Da er det viktig at arbeidet vårt overfor EU styrkes.
Et europeisk forbud vil gjelde for alle virksomheter i EU/EØS og alle som handler med EU, og gi helse- og miljøgevinst for over 500 millioner mennesker.
– Norge kan gjøre mye, også globalt. Vi har allerede bidratt til å få på plass internasjonale regelverk, sier Opheim.
- Les også:
– Vet ikke nok
SKADELIG: – Dette er stoffer som i utgangspunktet er skadelig for mennesker, sier seniorforsker Helle Knutsen hos Folkehelseinstituttet.
Foto: PrivatSeniorforsker Helle Knutsen ved avdeling for miljøgifter hos Folkehelseinstituttet forteller at måten disse stoffene virker på, er ved at de kan etterligne, hemme eller øke hormonene vi har i kroppen.
– Dette er stoffer som i utgangspunktet er skadelig for mennesker, samtidig som det helt kommer an på mengden. Generelt blir vi heldigvis eksponert for lave nivåer av disse stoffene, forteller hun.
Knutsen forklarer at det er bred enighet i alle miljøer i Norge når det kommer til å redusere bruken av hormonforstyrrende stoffer.
– Bekymringen er kanskje særlig knyttet til det at vi kanskje har en påvirkning som det er vanskelig å måle i befolkningen, og som for eksempel kan resultere i redusert forplantningsevne, fedme eller type to diabetes. Det er mange teorier, og det er lite som er bekreftet. Derfor er det viktig å være føre var, sier hun.
– Hva vet vi om disse stoffene?
– Vi vet en del, men vi vet ikke nok. Derfor er det viktig å få ned eksponeringen som et sikkerhetstiltak.
- Les også:
