Spiste bare boksemat i to dager - det fikk konsekvenser

Det første døgnet med boksemat gav en økning på 1600 prosent av det hormonforstyrrende stoffet BPA i urinen.

Marit og Martins første måltid

Programleder i Forbrukerinspektørene, Marit Evertsen Grimstad og Forbrukerrådets Martin Halsos første hermetikkmåltid.

Foto: Stephan Reis / NRK
Elisabet Høye
Journalist

Marit Evertsen Grimstad, programleder i Forbrukerinspektørene, og Martin Skaug Halsos fra Forbrukerrådet spiste bare hermetisk mat i to dager.

Målet var å se hvor mye av det hormonpåvirkende plastkjemikaliet bisfenol A (BPA) som kom fra emballasjen, ut i maten og videre inn i kroppen.

Se hele hermetikkeksperimentet på NRK Forbrukerinspektørene i kveld.

Hermetikkdiett

De spiste hermetikk både til frokost, lunsj, middag og kveldsmat. Felles for all maten var at den var pakket i metallemballasje og at den var kjøpt i vanlige, norske butikker.

Marit og Martin visste i forkant ikke om det var BPA i hermetikken de hadde på menyen, eller hvor mye av stoffet som ville komme inn i kroppen.

Hermetikkeksperimentet er inspirert av en lignende studie utført av journalister i SvD, Svenska Dagbladet.

Hermetikkdietten

Her er maten Martin og Marit spiste. Til høyre ser du Martins mat mens Marits mat er til venstre. De rakk ikke spise alt.

Foto: Stephan Reis / NRK

For å finne ut hvor mye BPA som kom gjennom kroppen ble det tatt urinprøver hver dag, både før eksperimentet og under hermetikkdietten. For å måle BPA-verdiene fikk de hjelp av NIVA, Norsk institutt for vannforskning.

Skyhøy økning

Etter bare 24 timer med hermetikk økte Martins verdier med hele 1600 prosent. Dette er en 17-dobling.

Marits verdier økte også dramatisk, men hun hadde noe høyere BPA verdier før eksperimentet startet.

Tabell BPAverdier i urin

Dag 1 er før de startet dietten, dag 2 er etter 24 timer med hermetikk, dag 3 er etter 48 timer med hermetikk. Marit er rød søyle mens Martin er blå.

– Dette er skyhøyt. Dere fyker rett opp i noen konsentrasjoner jeg sjelden har sett i mitt forskerliv, sier professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø, Jon Øyvind Odland. Han jobber mye med å finne helseeffekten av ulike hormonforstyrrende stoffer.

– Bør vi bli skremt av resultatet av boksematdietten?

– Det viser hvordan denne typen produkter påvirker innholdet av giftige stoffer i kroppen vår. Hvis dere gikk med denne konsentrasjonen over lang tid, og spiste så mye hermetikk daglig, ville det kunne påvirke hormonbalansen, evnen til reproduksjon og immunforsvaret, sier Odland til NRK Forbrukerinspektørene.

Heldigvis går BPA fort ut igjen av kroppen, for stoffet har en rask halveringstid.

Jon Øyvin Odland, professor i samfunnsmedisin

Jon Øyvind Odland, professor i samfunnsmedisin, vurderer NIVAS analyseresultater.

Foto: Ole-Fredrik Wanderås / NRK

At søylen synker noe den siste dagen med hermetikk kan forklares med at Marit og Martin spiste noe mindre eller at det var mindre BPA i hermetikken de inntok.

Mest i metall- og hermetikkemballasje

BPA brukes ikke bare i hermetikk, men også i metallokk til glassemballasje og i visse typer plastemballasje.

Folkehelseinstituttet gjorde nylig en BPA-analyse av 37 matvaretyper som det spises mye av på det norske markedet. Prøvene viste at det var fem ganger mer BPA i mat som var pakket i metall og hermetikk, sammenlignet med mat pakket i plast.

Omdiskutert

Ketil Hylland, professor ved Universitetet i Oslo

Professor Ketil Hylland ved UIO forteller at BPA har vist en rekke biologiske effekter.

Foto: NRK

BPA er et omdiskutert stoff på grunn av de hormonpåvirkende egenskapene. Det er lite kunnskap om hvordan BPA påvirker oss mennesker, og befolkningsstudier har vist at de fleste har en lav konsentrasjon av dette i kroppen.

Dyreforsøk har antydet en rekke negative helseeffekter, som at det kan være reproduksjonsskadelig og at det kan påvirke nervesystemet og fosterutviklingen. Individer på tidlige livsstadier har vist seg å være spesielt utsatt.

– Dette er et toksisk stoff, og det er gjort mange studier på dyr som viser skremmende effekter, som atferdsendringer og risiko for fedme. Grunnen til at det er tillatt er at vi utsettes for det i såpass lave konsentrasjoner at mat- og helsemyndigheter anser det som trygt, sier Ketil Hylland, professor ved Universitetet i Oslo. Hylland er blant annet ekspert på toksikologi og økotoksiologi.

Avventer ny risikovurdering

EFSA jobber med mattrygghet i EU. De har fått gjennomført flere risikovurderinger av stoffet og gang på gang konkludert med at BPA er trygt å bruke i matemballasje innenfor de rammene som regelverkene legger opp til. Matmyndighetene i Norge velger å følge EFSAs vurderinger av stoffet.

Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre ser ingen grunn til å bruke et «føre- var» prinsipp når han ser funnene i eksperimentet vårt. Han velger å avvente svarene fra EFSA og den europeiske vitenskapskomiteens nye risikovurdering av stoffet som kommer i mai.

Helse - og omsorgministeren

Jonas Gahr Støre avventer ny risikovurdering av BPA.

Foto: Tobias Sakroisvold Martinsen / NRK

– Det er ikke slik at helsemyndighetene tolker resultatet slik at det er en akutt fare. Når vi får forskningsmateriale på dette området, og hvis helsemyndighetene er tydelige og matmyndighetene er tydelige, så vil ikke jeg som minister nøle med å stoppe produkter. Men jeg er opptatt av å gjøre dette grundig. Så får man ta med de funnene dere har gjort i den vurderingen. Det tror jeg også de gjør, sier Støre.

Forbud i andre land

Andre land har imidlertid valgt å forby BPA i matemballasje til barn.

Danmark, Frankrike, Belgia har forbudt bruken av BPA i matemballasje som retter seg mot barn under tre år. I Sverige trer det samme forbudet i kraft fra juni 2013. Frankrike går enda lenger. De ønsker et totalforbud av BPA i all matemballasje fra 2015.

Professor Jon Øyvind Odland er kritisk til at Norge ikke praktiserer et "føre-var"prinsipp når det gjelder BPA.

– Vi burde umiddelbart satt en stopper og ligge i forkant og ikke som et etterslep etter andre land som tar dette mer alvorlig, sier Odland.

NRK anbefaler

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)