NRK Meny
Normal

Frykter alvorlig lekkasje fra russisk ubåt-vrak

Russiske atomubåter som har blitt dumpet på havets bunn, gir hodebry for fiskerinæringen i Norge.

K-159 på slep i 2003

FØR FORLISET: Ubåten K-159 var på vei til Nerpa skipshavn der den skulle vrakes, da et uvær gjorde at den sank.

Foto: Strålevernrapport 2017:12

Det er lørdag 30. august, 2003. Vi befinner oss utenfor øya Kildin i Barentshavet. Den russiske atomubåten K-159 er under slep, men blir fanget i en storm, og synker til bunns i Murmanskfjorden. I dag, 15 år senere, ligger ubåten bare 13 mil fra norskegrensa.

– Vi mener at ubåten som ligger på omtrent 250 meters dybde bør tømmes for det radioaktive avfallet så fort som overhodet mulig.

Det sier daglig leder Steinar Jonassen i Nordland Fylkes Fiskarlag. Han frykter for ryktet til den norske fisken, dersom det skulle begynne å lekke radioaktivt avfall fra ubåt-vraket.

Steinar Jonassen

Steinar Jonassen, Nordland Fylkes Fiskerilag

Foto: Josef Benoni Ness Tveit / NRK

– Hvis det oppstår en lekkasje så kan fisken i området bli radioaktiv, sånn at den blir usalgbar til forbrukerne. Samtidig vil det skape et dårlig bilde av norsk fiskerinæring hvis det skal oppstå denne type lekkasje i Barentshavet.

– Kan få vesentlig økning

Statens strålevern var i 2014 på tokt sammen med russiske myndigheter. Da ble det ikke målt radioaktivitet rundt ubåt-vraket. Seksjonssjef Ingar Amundsen i Statens strålevern sier man ikke kan utelukke lekkasjer fra vraket i fremtiden.

Ubåten K-159 før tauing i 2003

Atomubåten K-159 i 2003

Foto: The Russian Northern Fleet

– Det verst tenkelige scenarioet vil kunne medføre utslipp som gjør at vi får en vesentlig økning av radioaktive stoffer i det marine miljøet og i fisken.

Likevel vil Amundsen få frem at det skal gå mye galt før dette blir en reell problem for fiskerinæringen i Norge og i Russland.

– Jeg vil presisere at dette er verst tenkelig scenario, og dermed veldig lite sannsynlig, men at muligheten ikke kan utelukkes, konstaterer Amundsen.

Saken om ubåten K-159 har allerede blitt omtalt av NRK flere ganger tidligere, og det skal være 750 tonn brukt uran ombord i ubåten, som er av november-klassen.

Er ikke det eneste

K-159 er ikke det eneste ubåt-vraket som ligger på havbunnen, og seksjonssjef Amundsen sier Statens strålevern samarbeider godt med russiske myndigheter om å kartlegge objekter.

– Det eneste vi vet nå er som sagt at det ikke lekker fra ubåten, men at det utgjør et potensial for nettopp det fremover i tid.

Stedet ubåten sank i 2003

Kartet som viser stedet hvor ubåten forliste i 2003, i Barentshavet.

Foto: Skjermdump, Strålevernrapport 2017:12

Han sier samtidig at ubåten K-159 nå utgjør den største faren for lekkasje av radioaktivitet til Barentshavet.

– Det er viktig at man gjør grundige konsekvensvurderinger, for denne ubåten er gammel. Det var et gammelt vrak som sank under tauing i 2003, og den er dermed i svært dårlig forfatning, avslutter Amundsen.