– Man kan reise til Syden å få servert en «red copper», så kommer du til Norge og får sprengt kolje. Det er en god matfisk, men det er jo ingen som vil ha noe med en sprengt kolje å gjøre.
Fisker Endre Hopland synes nordmenn har vært litt lite snille i navngivninga av fiskene våre. Av de om lag 300 fiskeslagene som finnes i Norge, er det ytterst få som har fine navn, mener han.
Han mener det er typisk Norge å gi fiskene navn etter noe de ligner på, og sier det høres mer apetittelig ut med en gang de får engelske navn.
– For eksempel er det en nydelig matfisk med fantastiske farger, pigger og mønster. Den ser ut som noe av det flotteste de har i tropiske farvann, og heter rosefish på engelsk. Og hva gir vi den navn etter i Norge? Blåkjeft, etter den mørke munnhulen! Amatører.
NRK spurte Hopland om en liste over fisker med merkelige navn i Norge. Nederst i saken kan du se eksemplene fra fiskeren, med hans forklaringer og kommentarer i parentes.
Blåkjeft har fått navnet etter den mørke munnhulen. Endre Hopland mener vi med fordel kunne utnyttet det eksotiske utseende til fisken i navnet. Bildet er tatt i en annen sammenheng, og mannen på bildet er Bjørn Florø-Larsen.
Foto: Irvin Kilde- Fikk du med deg denne? Trodde du fiskemiddagen din var norsk?
Påvirker lysten på fiskemat
Hopland sier måten vi navngir fiskene på kan sammenlignes med måten vi har navngitt mange holmer, grunner og skjær.
– Det heter omtrent det første du kan tenke på. For eksempel har vi vårtorskegrunnen, som har fått navnet fordi de får torsk om våren. Eller skvalpeskjæret fordi vannet slår over det. Slik navngiving går igjen i fisken, sier Hopland, og viser til navn som breiflabb, en fisk som er brei over flabben, og fisken lange som er kjent for å være lang.
Navn som derimot ikke er så forklarende er vassild og maisild. For dette er nemlig ikke sild, ifølge Hopland, men i laksefamilien.
Hopland mener navnene påvirker det norske folks lyst på sjømat.
– Jeg er ikke i tvil om at kjipe navn påvirker i hvilken grad folk handler de forskjellige artene til middag. Når det er sagt er det heller ingen tvil om at folks fiskespising i stor grad handler om vane og tradisjon, sier han.
Han ønsker derimot ikke at artsnavnene skal endres på norsk, fordi de allerede er godt innarbeidet og ofte greit forklarende. Noen ganger muligens litt vel forklarende.
Finnes ingen autoriserte norske fiskenavn
Zoolog ved Naturhistorisk museum, Petter Bøckman, sier at norske navn på ting, som regel stammer fra tradisjoner.
Men det finnes ingen autorisert liste over norske fiskenavn.
– Norske navn på fisker har dukket opp litt forskjellige steder, for eksempel i akvarieindustrien. Men hovedsakelig dreier det seg mye om handelsnavn.
Bøckman tror dette skyldes at det ikke finnes en egen forening som har fisk som sitt område, og som dermed ville hatt det som et naturlig oppdrag å lage en autorisert liste over norske fiskenavn.
