Knipset kryssende regnbuer: – Her må noen ha vunnet i Lotto

Du har kanskje hørt myten om at du vil kunne finne en gullkiste ved enden av regnbuen.

Det hadde også Frank Hansen fra Ørnes hørt, men da han var på vei forbi småbåthavna og så at regnbuene gikk på kryss og tvers, måtte meløyfjerdingen se ekstra godt etter.

– Jeg har aldri sett to regnbuer som krysser hverandre, forteller han.

Den umiddelbare tanken hans var at noe måtte være noe på ferde på andre siden av bukta, i huset som ligger bak de kryssende regnbuene.

– Der borte må det ha vært noe lottogevinst på tur, men jeg har enda ikke hørt noen bekrefte noe gevinst, sier han lattermildt.

Sjeldent fenomen

Regnbuer oppstår ved at lys brytes i vanndråper. Ofte ser vi det når sola gløtter frem fra regntunge skyer og skinner igjennom regndråpene som faller fra skyene.

Som regel kommer den til syne når du har sola i ryggen og en regnbyge foran deg.

Vakthavende meteorolog, Kristen Gislefoss hos Meteorologisk institutt, sier til NRK at han aldri har sett noe lignende som bildet fra Ørnes.

– Ofte kan du se flere regnbuer som legger seg utenfor hverandre. Da brytes lyset en ekstra gang i vanndråpen.

Den andre regnbuen er ofte svakere i fargen, men du vil kunne se at fargemønsteret er i motsatt rekkefølge.

– Vi ser regnbuen lettest om morgenen eller kvelden når sola står lavt, forklarer han.

Bredden på regnbuen og klarheten i fargene avhenger en del av dråpestørrelsen. Regnbuen blir sterkere (og smalere) hvis vanndråpene er store.

– Den ytterste fargen i den første buen, er den innerste fargen i den andre buen. I spesielle tilfeller vil du kunne se en tredje bue, som har samme mønster som den første.

Det er regelen, understreker den erfarne meteorologen.

Men som du kanskje ser på bildet, er det ikke sånn her.

Her er det to regnbuer med likt mønster, som attpåtil ser ut til å krysse hverandre.

– Ser ut som to bygesystemer

Statsmeteorologen synes det ser ut som to forskjellige regnbuer, som kommer fra to forskjellige bygesystemer.

– Her er det bare å springe og finne gullkista, er det ikke sånn, ler Gislefoss.

Fra tid til annen dukker det opp bilder av en såkalt refleksjonsregnbue. Dette fenomenet oppstår ved at sollyset reflekteres i vannet før den reflekteres tilbae i regndråpene.

Men da bør det være speilblankt vann uten bølger og krusninger. Det får Gislefoss til å rynke på nesa i dette tilfellet, da man tydelig kan se krusninger i vannet og hvor regndråpene faller.

På siden Atmospheric Optics beskriver de forskjellige typer regnbuer.

Han er likevel imponert bildet og måten regnbuene speiler seg i vannet og møtes akkurat i vannoverflaten.

– Det må være en dyktig fotograf, med et våkent blikk. Det er ikke ofte du ser noe sånt, altså, sier Kristen Gislefoss.

– Har moder natur tatt seg en dram?

Inne på Facebook-gruppen «Meløy i bilder» har flere fått med seg fenomenet på Ørnes.

Verner Lillegård tok også bilde av samme fenomen og la ut i gruppen.

– Det var veldig spektakulært. Det gikk noen sekunder fra jeg oppdaget regnbuen og frem til jeg skjønte hva det var jeg så på, sier Lillegård.

I kommentarfeltet lurer en sambygding på om ikke moder natur må ha vært på en liten snurr.

– På bildet tatt over havna så kunne jeg skimte fire regnbuer, men den siste vistes ikke på kamera.

Bildet over som ble lagt ut av Yr på Twitter i fjor. Det viser også en kryssende regnbue, overraskende nok fra samme kommune. Men her kommer trolig den kryssende buen fra refleksjonen i vannet.

Et optisk fenomen som har opptatt forskerne helt siden antikken

Det gjenstår å se om noen faktisk har slått på stortromma med lottokupongen, eller om noen har funnet noe gullkiste på Ørnes.

Men det er ikke så lett å nå fram til enden av regnbuen.

For den har nemlig ikke noe bestemt plassering. To personer som står ved siden av hverandre vil se hver sin regnbue, som oppstår i forskjellige vanndråper.

Hvis vi går mot regnbuen vil solen hele tiden skinne på nye vanndråper foran oss, derfor kan vi aldri komme frem til den.

– Vi kan imidlertid stå i ro og iaktta en annen person som går mot den regnbuen vi ser, så hvis vi samarbeider trenger vi kanskje ikke gi helt opp håpet om å finne en skatt i enden av regnbuen, oppmuntrer statsmeteorolog Anders Sivle.

Ifølge Wikipedia har regnbuen fått fysikere og matematikere til å klø seg i hodet helt siden antikken.

Den tyske teologen og vitenskapsmannen Teoderik av Freiberg var den første som ga en brukbar forklaring på regnbuen.

Den franske filosofen og matematikeren René Descartes var den første til å forklare fenomenet dobbel regnbue.

Og doble regnbuer kan ta pusten fra de fleste av oss. Legger ved litt bonusmateriale til en gammel klassiker fra YouTube: