Slik ser det ut 4000 meter under isen i Arktis

Hva slags liv er det egentlig man kan finne 4000 meter under isen i Arktis?

Det var spørsmålet forskerne fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) stilte seg før de la ut på en oppdagelsesreise.

Målet med reisen var å forske på noe som ser ut som piper på havbunnen. Nærmere bestemt: hydrotermiske skorsteiner.

Det kalles også for sorte røykere, fordi det pøser ut noe som ser ut som varm røyk. Men i stedet er det varm væske full av mineraler.

Skorsteinene er blitt forsket på i Atlanterhavet og Stillehavet. Der de er omringet av unike økosystemer.

Men ingen har tidligere sett på faunaen i et slikt felt i Arktis.

– Vi ville se om økosystemet har utviklet seg helt isolert. Om det er veldig forskjellig fra andre plasser med hydrotermiske skorsteiner, eller om feltene er knyttet til hverandre.

Det sier marinbiolog Eva Ramirez-Llodra til forskning.no, som først omtalte saken.

Elleve land om bord

19. september i år satte forskerne kursen mot Aurora, et felt i Arktis som ligger 82 grader nord. Bak båten hadde de festet et kamera som filmet havbunnen.

Ombord i isbryteren Kronprins Haakon var hele elleve land representert.

Ramirez-Llodra forteller at det var krevende forhold å arbeide på sjøisen, som knekker opp, fryser og varierer i tykkelse.

Men 3. oktober lå de rett over det antatte feltet. Blant forskerne begynte spenningen å stige.

– Når skorsteinen først kommer til syne, eksploderte vi i jubel og klemmer, skrev forskerne på bloggen sin.

Kan sitte på nøkkelen til nye medisiner

Feltet rundt skorsteinene på havbunnen i Arktis viste seg å skille seg fra det som finnes i Atlanterhavet og Stillehavet.

Ramirez-Llodra sier at de ikke observerte like mye liv og mangfold her.

Hvorfor, har ikke forskerne svar på ennå. Men det fargerike samfunnet av skjeggormer, muslinger og krabber som omringer skorsteinene i sørlige havområder, var ikke å finne i Arktis.

Uansett mener forskeren at livet i disse områdene er viktig å kunne mer om.

– Disse dyrene lever i veldig spesielle omgivelser. Den varme væsken som strømmer ut er full av kjemikalier og ph-verdien er lav. I dag kjenner vi ikke til hvordan de har tilpasset seg, men dette er interessant for utviklingen av ny medisin. Det er det allerede eksempler på, sier hun til NRK.

Livet rundt skorsteine kan være bygd opp på måter vi i dag ikke kjenner til. Det er derfor viktig at de forskes på før de blir påvirket av menneskelig aktivitet, sier Ramirez-Llodra. Det kan de bli når klimaendringene gjør Arktis varmere og mer tilgjengelig.

– Når isen trekker seg tilbake kan nye områder åpnes for industri, fiske og transport. Alt dette kan medføre risiko for forurensing. I framtida kan man også se for seg gruvedrift på store dyp. Da er det spesielt viktig at kunnskapen er på plass, sier hun.

Ennå gjenstår det å studere filmene og prøvene som ble tatt under ferden.

Ramirez-Llodra sier at de vil legge ut på en ny ekspedisjon senere. Da er målet å ta prøver enda nærmere skorsteinene.