Hopp til innhold

På toppen av et fjell skal de avsløre hemmeligheten bak atmosfærisk ising

Atmosfærisk ising kan se spektakulært ut, men kan likevel gi alvorlige konsekvenser. Nå vil forskerne lære mer.

Forskningsstasjonen i Narvik

UiT Norges Arktiske Universitet, avdeling Narvik, åpent i forrige uke forskningsstasjon for atmosfærisk ising. Nå skal de jobbe for å kunne forutse slike isdannelser, så man kan forhindre skader på blant annet kritisk infrastruktur.

Foto: Universitetet i Tromsø

Har du sett bilder av fjellhytter dekket av is?

Eller kraftlinjer pakket inn i et tykt teppe av snø og is?

Det vi ofte forbinder med vinteridyll, kan nemlig koste samfunnet dyrt.

Telemaster, vindturbiner og høyspentlinjer er installasjoner som ofte blir offer for det som heter «atmosfærisk ising».

– Menneskelig aktivitet utvider seg i økende grad til nordområdene i Nord, hvor atmosfærisk ising er en utfordring og en sikkerhetsrisiko, sier professor ved UiT.

Det er størst risiko for isning, eller atmosfærisk ising når det er mye vind, flyktig luft og temperaturer under null grader, og fjell som er nær kyst.

Forutse ising

I forrige uke åpnet forskningsmiljøet ved Universitet i Tromsø, avdeling Narvik en forskningsstasjon for atmosfærisk ising.

Midt i hjerte av Nord-Norge, om lag tusen meter over havet, på toppen av Fagernesfjellet.

– Det er et unikt anlegg. Slik vi forstår det, har vi ikke slik infrastruktur i Norge.

Muhammad Virk

Professor, Muhammad Shakeel Virk er leder av forskningsgruppa Artic Technology & Icing Research Group.

Foto: Universitetet i Tromsø

Professor, Muhammad Shakeel Virk, er leder av forskningsprosjektet ved fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi på UiT Norges Arktiske Universite.

– Det er et viktig problem fordi det påvirker infrastrukturen, særlig i nordområdene. Det er overraskende få forskere som jobber med atmosfærisk ising i Skandinavia.

Forskningsstasjonen samler inn informasjon, som vindhastighet og – retning, temperatur og lufttrykk.

Det mer unike med stasjonen er at den registrer fuktighet i lufta, i tillegg til at dråpens størrelse og mengde monitoreres.

Forskningsstasjonen på Fagernesfjellet

Forskningsstasjonen på Fagernesfjellet

Foto: Privat

Men hva kan informasjonen brukes til?

– Vi skal studere hvordan isen akkumulerer på ulike strukturer og hvordan vi kan forbedre værmeldingen, særlig når det gjelder ising.

Forskningen vil bidra til å kunne forutse mulig isdannelser.

Det betyr at bedrifter som i dag blir påvirket av ising, får en mulighet til å gjøre tiltak på forhånd.

– Hos oss kan bedrifter teste utstyr under ekstreme værforhold.

Atmosfærisk ising påvirker blant annet skiheisen, veier og energidistribusjon. Med mer kunnskap om fenomenet vil man kunne lage bedre utstyr, som varer lengre.

Les også: «Beskyttende kraft» som holder isen på plass i Antarktis kan ryke

Solnedgang over islagt hav.
Solnedgang over islagt hav.

– Vakre værfenomen på høsten

Rune Skoglund, vakthavende meteorolog, forklarer at atmosfærisk ising først og fremst oppstår på metall.

Det er i all hovedsak på metall det skjer. Du kan også få ising på veier og få svartis eller blankis på veiene når det blir veldig glatt.

Vakthavende meteorolog opplyser om at isingen kan skje nesten uansett årstid.

– Selv om det kan bli glatt, kan du få vakre værfenomen om høsten.

– Dette kan skje nesten året rundt. Det er gjerne på høsten og på våren det skjer. På vinteren vil de fleste steder i hvert fall i nord få nedbøren som snø, og da skjer ikke dette.

– Vi gjør for lite, og det vi gjør, skjer for sakte

– Stor samfunnsmessig betydning

– Et fenomen som har stor samfunnsmessig betydning, men det er ikke så mange som kjenner til hvor omfattende og innfløkt dette er.

Det sier tidligere meteorolog og internasjonalt kjent ekspert, Svein Fikke. Han synes det er bra at det er et universitet som har etablert forskningsstasjon på Fagernesfjellet.

Svein Fikke

– En sky som består av vanndråper kan være underkjølt når temperaturen er under null grader. Da fryser dråpene spontant når de treffer noe.

Foto: Privat

– At det er et universitet som etablere en slik stasjoner, synes jeg er veldig viktig og interessant.

– De kommer til å samle inn masse data, som de ikke får bearbeidet med det første, men informasjonen blir mat for studenter i mange år fremover

Og til dette anlegget trenger du ikke helikopter.

Fikke sier at Fagernesfjellet er en ideell plassering av stasjonen fordi den er lett tilgjengelig.

– Du kan komme dit med fjellheis og skitrekk. Og det iser ofte der, så du har mange episoder med ising i løpet av vinteren.

– Det er strømforsyning, slik at du kan etablere en målestasjon, som er garantert strøm.

Mye is på Kungsliften i Hemavan

Store ansamlinger av is på Kungsliften i Hemavan i Sverige.

Foto: Per Arne Hermansson

Dersom det blir for mye snø og is, kan det fort bli så tungt at master og kraftlinjer brytes ned, og det kan fort bli dyrt.

– For eksempel en kraftledning som ramler ned, koster noe å bygge opp igjen. Men det koster også noe i form av tapt strømforsyning til de som skulle hatt den strømmen fra kraftledningen.