Hopp til innhold

For første gang er vågehvaler hørselstesta: – De hører mer enn vi tror

Forskerne bak et omstridt prosjekt i Lofoten har funnet overraskende resultater. – Dette er kunnskap vi ikke hadde fra før, sier de og avviser kritikken de har fått.

Dette er den ene vågehvalen som ble hørselstesta. Rester av fiskegarn hadde vokst inn i snuten på den. Forskerne klarte på fjerne dette før de målte hvalens hørsel.

Dette er den ene vågehvalen som ble hørselstesta. Rester av fiskegarn hadde vokst inn i snuten på den. Forskerne klarte på fjerne dette før de målte hvalens hørsel.

Foto: NMMF

De siste tre somrene har et norsk-amerikansk forskningsteam besøkt Lofoten for å måle hva vågehvalen hører.

Målet har vært å komme nærmere svaret på ett av havets mysterier.

Hvilke lyder kan egentlig hvalene oppfatte?

Prosjektet er omstridt, fordi hvalene fanges og stenges inne i en område, der de blir utsatt for lydsignaler.

Ifølge kritikerne påfører dette dyrene unødig stress og påkjenning.

I år har forskerne for første gang klart å teste hørselen hos to vågehval.

For noen få dager siden ble to unge vågehvalhunner fanga, testa, satellittmerka og sluppet fri.

Dataene skal brukes i arbeidet med å regulere menneskeskapt støy i havet.

Forskerne er overraska over resultatene de allerede nå kan fortelle om.

Oppfatter mer støy enn antatt

Bardehvaler hører mer enn vi tror, er hovedkonklusjonen.

– Resultatene er oppsiktsvekkende. Vågehvalen hadde en mye høyere frekvensgrense for hørselen enn vi tidligere har antatt basert på øreanatomien og frekvensene i lydene de lager.

Det sier Dr. Petter Kvadsheim fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Petter Kvadsheim foran verdens største dyrefelle

Forsker Petter Kvadsheim ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

Foto: Privat

Han forteller at de i første omgang fikk vi testa ut metoden med elektroder som sitter på huden til hvalen.

Og det var særlig for de høye toneleiene at de ble overraska.

– Dette betyr at de oppfatter mer av den menneskeskapte støyen enn vi tidligere har antatt. Det vi har funnet kan kanskje få konsekvenser både for forsvaret og andre som driver med støyende aktivitet.

Over 62 000 signaturer og mer enn 50 forskere verden over mente at både dyr og menneskers liv kunne bli satt i fare hvis prosjektet fikk fortsette.

Siden har flere norske hvalforskere gått ut og sagt at de støtter denne forskninga.

Vågehval satte seg fast og drukna

Tidligere i sommer ble det kjent at en hval hadde satt seg fast i sperringa og drukna.

Hvalen var ikke en del av prosjektet, men hadde satt seg fast i sperringa som forskerne hadde latt stå ute.

Prosjektet ble midlertidig stoppa.

Les også Vågehval druknet under omstridt prosjekt i Lofoten: – Det verste som kunne skje

Området det ble forsket på hval i Lofoten

Har dere tatt kritikken på alvor?

– Vi har helt siden vi begynte å planlegge dette hatt en grundig prosess opp mot myndighetene som gir tillatelse til dette. Og dette med dyrevelferd er vi veldig opptatt av, sier Kvadsheim til NRK.

Han avviser imidlertid helt at forskninga er unødvendig.

– Det vi ikke tar inn over oss er den delen av kritikken som handler om at dette er en unødvendig forskning og at vi vet det vi trenger å vite. For det er feil. Dette er kunnskap vi ikke hadde fra før.

Området det ble forsket på hval i Lofoten

De naturgitte betingelsene utenfor Stamsund og Henningsvær er området de har valgt ut til forskninga. Her går hvalen nært land og navigerer mellom holmer og skjær på tur til Barentshavet.

Foto: Forsvarets forskningsinstitutt

NRK har forsøkt å få en kommentar fra noen av hvalforskerne som har vært kritiske til prosjektet, uten å lykkes.

WWF: Må forskes mer på dette

Leder for havteamet i WWF Verdens naturfond, Fredrik Myhre, mener det må forskes mer på hørsel hos hval.

Det er viktig å finne ut hvordan dyrene påvirkes av menneskeskapt støy.

Støy fra for eksempel petroleumsaktivitet, shipping og havvind påvirker dyrelivet ulikt og kan dersom det ikke gjøres riktig utgjøre en alvorlig trussel mot ulike arter, inkludert hval.

Han sier det er viktig at forskning gjennomføres på en så skånsom måte som mulig og med minimal risiko

Han mener støy i dag er altfor lite tatt hensyn til i forvaltninga av havområdene våre.

– Det trenger regjeringa å gjøre noe med, sier Myhre.

Fredik Myhre , leder for havteamet i WWF Verdens naturfond

Marinbiolog Fredrik Myhre, leder for havteamet i WWF Verdens naturfond

Foto: Geir Barstein / WWF Verdens naturfond

Koster 25 millioner kroner

Det norskamerikanske prosjektet er 4-årig og koster 25 millioner kroner.

Studien med å kartlegge bardehvalenes hørsel ledes av National Marine Mammal Foundation (NMMF) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Oppdragsgiver er amerikanske myndigheter.

Men det de finner vil absolutt komme norske myndigheter til gode, forklarer Kvadsheim.

Etter planen skal studien av hva vågehvalene kan høre avsluttes neste sommer.

– Vi har gjort kjempeframskritt i år. Vi vil komme tilbake og fullføre studiet til neste år.