Ghais (20): – Mamma ville ikke at jeg skulle i Forsvaret

Forsvaret sliter med å verve ungdom med fremmedkulturell bakgrunn. Ghais Rezaei i Bodø måtte overbevise sin egen mor før han fikk verve seg.

Innvandrerforeldre har sett nok av krig og elendighet og vil ikke at barna deres skal tjenestegjøre i det norske forsvaret.

Ghais Rezaei i Bodø, måtte overbevise sin egen mor før han fikk verve seg. – Det er mange følelser i sving når man har opplevd krig. Man ønsker jo å beskytte barna sine, sier han.

– Militæret har alltid en del av drømmen min, og jeg grep derfor muligheten med en gang jeg var ferdig med videregående, sier Ghais Rezaei til NRK.

Han er på førstegangstjeneste ved Bodø Hovedflystasjon og ved inngangspoten til kampflybasen står han bevæpnet vakt i striregnet.

Trosset moren

Som yngste og eneste i søskenflokken, valgte Ghais å dra i militæret for å beskytte Norge.

– Da jeg sa at jeg skulle inn i militæret, sa min mor at jeg ikke fikk lov. Du blir sendt ut i krig, sa hun. Det er mange følelser i sving når man har opplevd krig. Man ønsker jo å beskytte barna sine, men jeg sto på mitt.

Dermed ble Razaei, som sammen med familien kom fra Afghanistan til Norge på grunn av krig, en av få fremmedkulturelle i Forsvaret.

– Selv om man går inn i Forsvaret, så betyr ikke det at man skal bli sendt ut i krig, sier Razaei som ser for seg en fremtid i Forsvaret innen etterretning eller som pilot.

4,5 prosent med innvandrerbakgrunn

Arne Strand, forskningsdirektør ved Christian Michelsens Institutt (CMI)

Arne Strand, forskningsdirektør ved Christian Michelsens Institutt (CMI)

Foto: Christian Michelsens Institutt (CMI)

Statistikk fra SSB viser at andelen personer med innvandrerbakgrunn i Forsvaret er på 4,5 prosent.

– Mange av dem som kommer hit som asylsøkere har ofte flyktet fra en eller annen form for forsvarsinstitusjon. Dermed er de kritisk til at deres barn skal delta i noen forsvarssammenheng, sier Arne Strand til NRK.

Han er forskningssjef ved Christian Michelsens Institutt i Bergen, et av Skandinavias ledende uavhengige institutter for forskning og informasjon innen rettighets- og utviklingsspørsmål.

– I mange land spiller forsvaret en mye mer dominerende rolle, og ofte er forsvaret med som en del av en konflikt i stedet for at det er med på å løse konfliktene.

Strand mener Forsvaret har en stor oppgave foran seg.

– Jeg tror forsvaret må invitere innvandrere til diskusjon slik at de får informasjon om hvordan forsvaret fungerer. Hadde man utvidet informasjonsarbeidet til å også gjelde foreldrene, så tror jeg man kunne nådd langt.

– Innvandrerungdom som tar del i det norske forsvaret, deltar også i en viktig del av integreringen i det norske samfunnet. Forsvaret er en fin måte å få innpass, trening og også utdanning.

Ønsker endringer i Forsvaret

Forsvaret vil ha flere med fremmedkulturell bakgrunn i sine rekker og har satt i gang informasjonskampanjer som de håper vil gi effekt.

– Vi har sett at personer med innvandrerbakgrunn har mindre kunnskap om Forsvaret og mulighetene for utdanning og tjeneste, sier assisterende personalsjef i Forsvaret, Trond Kotte.

Assisterende personalsjef i Forsvaret, Trond Kotte

Assisterende personalsjef i Forsvaret, Trond Kotte.

Foto: Margret Helland / NRK

Men Forsvaret har ennå ikke nådd målet sitt og innrømmer at de har en vei å gå.

– Mangfold og integrering er en sentral del av verdigrunnlaget vårt. Derfor jobber vi også innenfor flere områder for å redusere skepsisen. Vi opplever at tiltakene virker og statistikken viser at andelen personer med innvandrerbakgrunn øker.

Forsvaret jobber nå aktivt for å informere foreldre og vernepliktige på flere språk, blant annet på nettsidene sine. I fjor fikk Forsvaret Mangfoldprisen 2013, der de ble berømmet for bruk av hijab og halalmat i kantinene.

– Personer som tjenestegjør i forsvaret med innvandrerbakgrunn bruker vi aktivt i dette arbeidet. Vi innkaller personer til intervjuer. Og vi møter ulike trossamfunn ute der de befinner seg.

Forsvaret tillater blant annet hijab, turban og kalott, de serverer halal- eller vegetarmat i alle avdelinger, og den som har en annen religiøs bakgrunn, kan få like mange fridager som den kristne kalenderen tilsier.

(Artikkelen fortsetter under)

Ghais Rezaei står vakt ved Bodø Hovedflystasjon

Og tross pøsregn på post, ønsker Ghais i Bodø at flere skal gjøre som ham.

Foto: Sigurd Steinum / NRK

Trives i Forsvaret

For Ghais Rezaei i Bodø hadde det mye å si at moren fikk vite hva det norske Forsvaret handlet om.

– Hun ville ikke at jeg skulle havne i en lignende situasjon som i hjemlandet vårt. Nå som hun ser hvor risikofritt det er, så synes hun det er greit.

– Selv om man bor tett på hverandre, er det likevel veldig kult å være her. Jeg angrer ikke på valget jeg har gjort, sier 20-åringen.

Video

Distriktsnyheter fra Nordland. TV
De to hovedpersonene i bråket rundt klubben, Benn Eidissen og Mads Torrissen, møtte i studio for å forklare hva som har skjedd.
Tryms bilder vekker oppsikt