Denne marken har ingen sett på 100 år

I bunnprøver som MAREANO har innhentet det siste året, fant forskere både nye og gamle ukjente arter. Deriblant en børstemark som ingen ikke har sett på over 100 år.

Flesteparten av de nye artene er funnet på kontinentalskråningen og i dypbassengene i Norskehavet. Her er temperaturen i vannet under null grader fra omkring 800 meter til 4000 meter i dypet.

Forskningen er i samarbeid mellom MAREANO, Havforskningsinstituttet, NTNU og Universitetet i Bergen.

Fant 100 år gammel mark

Torkild Bakken jobber som instituttleder ved NTNU i Trondheim. Han er gledelig overrasket over funnene de har gjort.

– Vi har funnet flere nye arter, samtidig som vi har funnet noen gamle arter som vi ikke har sett på lang tid. Her er det mye ny kunnskap og det er viktig for vitenskapen. Det er morsomt å finne arter som man har oversett i flere tilfeller, sier han.

En av de store overraskelsene som ble gjort var å finne den opp til 1 centimeter lange børstemarken «Ophelina opistobranchiata». Arten ble beskrevet for over hundre år siden og har ikke vært funnet siden. I bunnprøvene fant man altså denne typen på dypet utenfor Lofoten.

Bakken syns det var et gledelig gjensyn med den bortgjemte marken.

– Ja, det var jo veldig artig. Vi hadde et rikt materiale og mange individer, og det er vi ikke bortskjemt med. Vi hadde en vag mistanke fra de gamle beskrivelsene av arten, og det stemte godt overens, så vi ble veldig glad. Den har jo vært bortgjemt og glemt, så det er morsomt å finne de på nytt.

Flerbørstemark tilhører dyrerekken leddormer, hvor om lag 11 000 arter er beskrevet. Flerbørstemarkene lever på alle dyp og i de fleste marine miljøer.

Kan finne mange flere arter

Nye ukjente arter

Ampharete er en ny og tidligere ubeskrevet art funnet på 770 meters dyp midtveis mellom Troms og Bjørnøya. Typisk for denne familiegruppen er at dyrene står rett opp og ned i bunnmudderet, der bare de fem synlige gjellene og munndelene stikker opp.

Foto: Katrine Kongshavn / UiB

Bakken sier det er en glede å finne nye arter. Han er sikker på at man vil finne mange flere arter i årene som kommer.

– Vi vet at en del er oversett. Vi søker grundigere i dag enn før, for vi vet at det er mange arter å finne. Samtidig blir vi jo overrasket. Vi har funnet nye arter fra grunne steder som vi kanskje føler vi burde ha funnet tidligere.

Etter at biologene i MAREANO-prosjektet har utført sine opparbeidelser overføres samlingene til Universitetsmuseet i Bergen, der materialet fysisk lagres og tilrettelegges for videre forskning innen biosystematikk (artskunnskap) og relaterte forskningsfelt.

Det er nylig etablert et samarbeid mellom Artsdatabanken, MAREANO og norske forskningsmiljøer innen rammene av «Norwegian Barcode of Life» (NORBOL) som bla annet vil jobbe spesifikt med DNA-strekkoding av marine virvelløse dyr samlet inn i forbindelse med MAREANO, skriver mareano.no.

– Vi syns det er interessant og spennende. Det gir oss en større forståelse av det biologiske mangfoldet vårt. Det trenger vi med tanke på hvordan vi bruker naturen. Både med fiskeri og oljevirksomhet, sier Bakken.

Han mener forskningen gir et bedre grunnlag til å forstå hvordan naturen fungerer.

– Det som er viktig er at det gir oss et større bilde. Artene har jo vært her hele tiden, men det er forståelsen vi får for naturen som er viktig.

Nye ukjente arter

Maldanidene står opp ned i bunnmudderet med hodet ofte 10-20 cm inne i bunnen. Dyrene spiser mudder og trekker ut næringsstoffer mellom sandkornene i tarmsystemet.

Foto: Jon Kongsrud / UiB