Tilknytning til avløp varierer fra 57.000 kroner til kr. 0,-. Årsavgiften for vann varierer fra 5.640 kroner til kr. 0,-, viser en fersk oversikt fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Det er også store forskjeller på utgiftene til feiing og renovasjon. I snitt økte prisene på kommunenes tekniske tjenester fra januar i fjor til januar i år med 4,3 prosent, viser en oversikt fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
- Det er en enorm kreativitet på avgiftsfronten nå som kommunene har problemer med økonomien, sier administrerende direktør Peter Batta i Huseiernes Landsforbund.
Øker i nord
Folk i Nord-Norge fikk fra i år en økning i vanngebyrene på i gjennomsnitt 9,7 prosent. Trønderne har fått landets største økning av avløpsgebyrer, med hele 11,7 prosent. Undersøkelsen baserer seg på opplysninger fra 348 kommuner, og prisøkningen som kom i januar i år, er medtatt.
Peter Batta sier at de store forskjellene fra kommune til kommune skyldes at noen kommuner fortsatt subsidierer enkelte kommunale tjenester, mens andre tar mer enn selvkost. Tekniske tjenester skal maksimalt prises etter selvkost, og dette skal kontrolleres av fylkesmannen. Men Batta mener at grunnlaget for beregning av hva som er selvkost er for dårlig, og at kommunene i virkeligheten står nokså fritt.
Vågan dyrest
Det er enorme forskjeller. Aurskog-Høland topper for eksempel tilknytningsgebyret for avløp med 57.000 kroner (høy sats). Andre kommuner på avløpstoppen er Øyer (56.232 kroner), Nesodden (48.504 kroner), Lesja (42.600 kroner) og Tjøme (37.800 kroner).
Moss, Halden og Fredrikstad er blant svært mange norske kommuner som ikke tar tilknytningsgebyr i det hele tatt.
Enorme forskjeller er det også på vannavgiften, der Åmot kommune har landets høyeste årsavgift med 5.640 kroner, tett fulgt av Granvin (4.880 kroner) og Åfjord (4.220 kroner).
Med vannmåler installert er Vågan kommune dyrest i landet med kr. 19,35 per kubikkmeter vann, foran Hvaler (kr.18,87) og Åfjord (kr. 18,38). Mange kommuner opererer med kr. 0,- i årsavgift på vann og har heller ingen avgift for forbruk, viser SSB's statistikk for 2003 som kom mandag.
Kreativitet
Peter Batta sier at Huseiernes Landsforbund vil følge nøye opp kommuner som ligger på avgiftstoppen og som har store prisøkninger i år.
Kreativiteten har vært stor i det siste, og vi har sett mange eksempler på at kommuner har satt seg ut over det som er tillatt etter norsk lov. Dette gjelder også eiendomsskatten. Huseierne brukes som melkekyr, og Batta har flere eksempler på det.
I Skien ble vann- og kloakkavgiften på kommunale bygg priset og utfakturert på private huseiere. I Molde har renovasjonsselskapet satt prisen ned, men kommunen har likevel holdt renovasjonsavgiften til innbyggerne uendret. Mellomlegget skal dekke feiing av gater og fortau.
- Noe slikt har jeg aldri hørt om tidligere, sier Batta.
En annen kommune innførte serviceavgift, fordi det ikke var hjemmel for innføring av eiendomsskatt i kommunen. Men serviceavgift er ikke hjemlet i norsk lov. Den måtte strykes.