Ved første øyekast ser nordlandsasalen ut som hvilket som helst tre i skogen. Og for noen få år siden hadde det ikke engang noe navn.
Men det er ikke hvilket som helst tre. Den for mange ukjente nordlandsasalen vokser bare ett sted i verden, og det er bare 100 eksemplarer igjen.
Men hvordan i all verden kan det ha seg at denne arten kun vokser i et lite område i Bindal kommune i Nordland?
Jomfrufødsel i Nordland
– Mest sannsynlig er treet født i Bindal ved en «jomfrufødsel». Deretter har det spredd seg til om lag 100 eksemplarer, sier biolog og generalsekretær Christian Steel i miljøorganisasjonen Sabima, som jobber for å stoppe tapet av naturmangfold.
Første gang treet ble oppdaget og registrert var på begynnelsen av 1900-tallet. Årsaken til at den gikk under radaren så lenge er at den har spesialisert seg på å vokse på stupbratte og sørvendte fjellhyller hvor den overlever på næringsstoffer i dype marmorsprekker.
I år 2000 ble Reppen naturreservat opprettet for å bevare forekomsten av nordlandsasalen. Men det var ikke nok til å berge treet. I 2010 ble treet oppført som sårbar på den norske rødlista over truede planter.
– Redningsaksjon må til
– Dette treet som bærer på avlange oransjerøde eplefrukter trenger ikke partner for å formere seg, men er likevel på vei til å dø ut, konstaterer Christian Steel i Sabima.
Han mener at det må tas skikkelig grep for å berge det fascinerende og eksotiske treet. Første steg er å gi nordlandsasalen status som «prioritert art». Det betyr at arten får en statlig handlingsplan med penger til ulike bevaringstiltak. Samtidig må alt av uttak eller ødeleggelse av treet bli forbudt.
I Norge er 13 arter prioriterte etter naturmangfoldloven. Sabima mener regjeringa ikke tar ansvaret på alvor når bare fem arter har fått status som prioriterte de siste fem årene.
– Det skyldes nok interessekonflikter mellom næringsaktører og verneinteresser. Vern er ofte komplisert, koster penger og skaper bryderi for noen. Det synes vi er en dårlig unnskyldning, sier Steel.
Miljødepartementet: – Tar grep
Statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljødepartementet avviser at regjeringa ikke gjør nok for truede arter. Miljødirektoratet jobber med en liste over 90 arter og 35 naturtyper som Norge har spesielt ansvar for å ta vare på, basert på rødlista.
Men det er ikke noen garanti for at artene på lista automatisk får status som prioriterte arter. I noen tilfeller vil det medføre så store samfunnsøkonomiske ulemper, at et mindre rigid vern er mer aktuelt. Hamar understreker at målet skal uansett nås selv om man ikke bruker det sterkeste virkemidlet for å lykkes med alle artene.
I Bindal er innbyggerne stolt av det sjeldne treet sitt. De håper at nye generasjoner også kan få se og oppleve nordlandsasalen.
– Jeg fikk høre om treet av min far, som fikk høre om det av sin far. Jeg føler stolthet og håper det ikke forsvinner, sier Ole Reppen, som er grunneier i området i Bindal hvor treet vokser.
– Håper på det beste
Christian Steel er glad for at Miljødirektoratet og regjeringa jobber med en plan, men etterlyser likevel at det settes av penger til arbeidet.
– Vi avventer svaret fra departementet, og håper på det beste for nordlandsasalen og mange andre arter.
Samtidig jobbes det med å samle data om nordlandsasalens økologi, og hvordan den sprer seg. Med tiden vil forskningen finne svar på mange gåter rundt dette eksotiske treet. Kanskje er de oransje fruktene de nye gojibærene – superfrukten som med sine vitaminer har blitt svært populær.
– Dette er en ny art på vei opp. Hvilken betydning den kan få i nordlandsnaturen i framtiden er det ingen som vet i dag. Noen gang er det de særeste artene som inneholder de mest spennende egenskapene.