Nei, ikke alle diplomater er «spioner», svarer orlogskaptein, historiker og forsker ved Sjøkrigsskolen, Tor Ivar Strømmen.
– En diplomat bruker ikke ulovlige midler for å få tilgang på informasjon – det er i dette forskjellen mellom diplomatiet si rapportering og spionasje ligger.
Foto: VALENTINA BAISOTTI / NRK
Men hva er det da som er forskjellen på lovlig og ulovlig spionasje?
Kommunikasjonsdirektør i PST, Trond Hugubakken, opplyser om at innhenting av informasjon fra åpne tilgjengelige kilder, der man ikke forsøker å skjule kontakten er lovlig etterretningsvirksomhet.
– Ulovlig og uønsket spionasje er i de tilfellene hvor det brukes fordekte/skjule metoder og gjerne knyttet til graderte eller sensitive opplysninger, skriver Hugubakken.
Foto: PST
En annen spør om en russisk diplomat som er godkjent av Norge, men som faktisk virker som etterretningsagent, arresteres og straffeforfølges?
Og på det er svaret nei. Diplomater kan ikke straffeforfølges i det landet de er akkreditert:
– Reaksjonene er dermed politiske – for eksempel å erklære dem for uønsket i landet, skriver kommunikasjonsdirektør i PST.
En innsender lurte på følgende:
«Antar at innsamling og systematisering av opplysninger som offentlig tilgjengelig i et land er lovlig. Men når det gjelder innsamling og systematisering av hemmeligstemplede opplysninger om forsvars- og sikkerhetspolitikk samt bedriftshemmeligheter vil jeg tro at det er ulovlig?»
«Når vi leser nyhetssakene fremstår det som om både USA og Russland spionerer på oss. Likevel ser det ut til at det bare er russiske diplomater som blir utvist, og ikke amerikanske. Hva er forskjellen på disse sakene?»
Er det ikke egentlig litt bra med spionasje og etterretning?
En annen innsender spurte om dette:
«Hvilke positive sider kan etterretning ha? Kan etterretning for eksempel i noen tilfelle hindre eller dempe en parts frykt for den andre partens hensikter?»
Dette spurte en annen NRK-leser om:
«Er det ikke egentlig litt bra med spionasje og etterretning? At andre land vet hva vi holder på med. Litt som at bedrifter skal kontrolleres av uavhengige, ikke bare av seg selv. Vi driver vel også spionasje?
At det gjøres av diplomater er jo noe annet, men det legges liksom ofte frem som om spionasje og etterretning i seg selv er galt.»
Har russisk etterretning endret seg etter invasjonen av Ukraina?
Dette spurte en leser om:
«På hvilken måte har den russiske etterretningsvirksomheten i Norge endret seg fra før deres invasjonskrig mot Ukraina og etter invasjonen?»
Hvilken type informasjon er russerne ute etter?
Det er flere av innsenderne som spør om hvilken informasjon russerne ønsker ved å drive etterretning og spionasje.
«Hva er det nasjonen er redd russisk spionasje gjør. Er det ulovlig avlytting? Informasjons innhenting av krigs strategier? Punkt som ved felling vil svekke sikkerhet av folket? Forventer vi at Russland spionerer mer på oss en hva andre nasjoner utfører?»
«Hvilken type informasjon leter de etter?»
Hva med den russiske ambassaden i Norge?
«Norge er ett lite land. Vi må klare oss med en minimum antall ved vår ambassade i Russland. Hvorfor skal Russland ha et mye større antall ansatte ved sin ambassade i Norge?»
«Hvorfor griper ikke politiet inn og fjerner overvåkningsutstyret på taket av den russiske ambassaden? Er ikke ambassader underlagt vår jurisdiksjon?»
Hva med Norge?
Men det er ikke bare Russland som driver med etterretningsvirksomhet.
«Driver ikke også Norge etterretningsvirksomhet mot Russland?» spør en innsender.
NRKs lesere er interessert i å vite hva som skiller Norges aktivitet fra Russlands:
«Bortsett fra at russisk spionasje skjer i konteksten av en brutal angrepskrig i Ukraina, hva er det som gjør russisk spionasje verre en den spionasjen Norge og våre allierte bedriver mot Russland?»
«I NRK blir det hevdet at russiske diplomater er egentlig etterretningsagenter for den russiske stat. Kommunikasjonsrådgiver for de russiske myndighetene, Zakharova, avviser dette på det sterkeste. Hvem kan vi egentlig stole på når norske medier hevder en ting og så på den andre siden blir avvist av den russiske stat? Hvem har rett?»
