Løsning på 100 år gammelt mysterium: – Derfor er strendene så flotte

Nordland er full av vakre strender. Det er også her det skjer flest jordskjelv i Norge. Nytt forskningsprosjekt viser en sammenheng.

Flott strand på Helgelandskysten

Helgelandskysten er kjent for flotte strender, og er et eldorado for kajakkpadlere.

Foto: Markus Thonhaugen / NRK

I mer enn 100 år er det et spørsmål som har opptatt geologer og geografer.

Ja, til og med Fridtjof Nansen forsket på opprinnelsen til én spesiell landskapsform som er vanlig langs kysten vår: Strandflata.

Det grunne, kystnære sjøområdet strekker seg fra Stavanger i sør til Magerøya i Finnmark i nord, og fremstår som en stor flate. Bare avbrutt av sund og fjorder, skriver Geoforskning.no.

Strandflata har gjort det mulig å bosette seg langs kysten, og går gjerne over i bratte fjell. Her finner du dessuten en rekke flotte strender.

– Mysteriet som Nansen og andre har undersøkt er hvorfor strandflata finnes bare her, og ikke for eksempel rundt Sørlandet og øst for Nordkapp, forteller geofysiker Odleiv Olesen ved NGU.

Strandflate er sjelden utenfor Norge, ifølge Store Norske Leksikon.

Gjennom et forskningsprosjekt har Olesen sammen med sine kolleger forsøkt å finne svaret på gåten som har opptatt fagfolk så lenge.

Og hvorfor spesielt Helgelandskysten har flere flotte strender.

– Det som er spesielt med Helgeland er den brede strandflata. Den bredeste i Norge! Ved Vegaøyene er den for eksempel 50 kilometer bred.

Rister mest i Nordland

På slutten av 90-tallet hadde forskerne et prosjekt som gikk under navnet NEONOR1.

Under dette prosjektet fant de ut at Nordland var det fylket i Norge med flest jordskjelv.

Det var i Nordland det største skjelvet i Skandinavia i historisk tid skjedde i 1819. Det var i Rana, og var nesten like sterkt som de kraftige skjelvene som de senere år har rammet Italia.

Men hvorfor er Nordland spesielt utsatt for jordskjelv? Bare mellom 2013 og 2016 var det mer enn 1200 jordskjelv i fylket.

Også Vestlandet har mange jordskjelv, men disse skjer som regel ute i havet. Det spesielle med Nordland er at det er så mange på land.

NEONOR2 ble til og søkte å gi svar på disse spørsmålene. Så vel som en løsning på mysteriet som har opptatt Nansen og andre det siste århundret.

– Forskningsrådet i Norge har bevilget penger til anskaffelse av 30 mobile seismografer. 20 ble plassert på Helgelandskysten for å forstå bedre hvor jordskjelvene skjer, sier Olesen.

Fram og tilbake

Svaret på alt dette handler om hvordan strandflata i utgangspunktet ble dannet.

Når landhevinga tiltok for to-tre millioner år siden ble store mengder sedimenter og bergarter erodert langs kysten.

Den massive innlandsisen gikk ut på kysten og videre til kontinentalskråninga mange ganger.

Som en kjempestor bulldoser transporterte den enorme mengder masse ut på det som har blitt kontinentalsokkelen. Dette gravde også fram strandflata slik vi kjenner den i dag.

– Etter hvert som det ble lastet på med masser på havbunnen som sank inn, mens kystområdet ble hevet, forklarer Olesen.

Fin og kald dag i Sjona. Bak ser vi øya Tomma på Helgelandskysten.

Helgeland er kjent for vakker natur.

Foto: Anne Gundersen

– Du kan sammenligne det med et isfjell der du fjerner is på toppen. Det vil løfte på seg for å opprettholde likevekt.

Olje og gass lekker ut

Forekomstene av olje og gass har også vært tema i NEONOR2.

Har høy seismisk aktivitet påvirket mengden petroleumsressurser på sokkelen?

Resultatene kan være til nytte for oljeselskaper som driver leting på norsk sokkel, skriver Geoforskning.no.

– Jordskjelv danner sprekker i grunnen, og da kan olje og gass lekke ut. Det har skjedd i Barentshavet.

– Vi mener at det samme er tilfelle utenfor Lofoten-Vesterålen. Ja, kanskje enda mer utpreget der. Og at mye av oljen og gassen som ble dannet i området, har lekket ut, sier Olesen.

Sørsolvær i Lurøy

Sørsolvær i Lurøy.

Foto: Frank Lorentzen

Et raskt søk på Instagram viser mange flotte strender i nord: