Derfor vil du ikke oppleve å bli askefast igjen

2010 var året den islandske vulkanen Eyjafjallajökull skulle spy ut store mengder vulkansk aske og lamme flytrafikken i store deler av Nord-Europa.

Tusenvis av flyginger ble kansellert, millioner av passasjerer verden over strandet. Askeskyen kostet den globale luftfartsindustrien over 13 milliarder kroner, og SAS og Norwegian anslo at de tapte rundt 890 millioner.

Hysteriet utvidet også nordmenns vokabular, og til og med språkdirektør Sylfest Lomheim hadde sansen for uttrykket «askefast».

Skjer trolig ikke igjen

Siden mange viktige funksjoner ivaretas gjennom lufttransport og ambulanseflyvninger, var hendelsen i 2010 en kraftig vekker.

Norge og Storbritannia er særlig utsatt for vulkansk aske fra Island, og fremdeles er det slik at partikler i asken kan skade flymotorer.

Likevel kan vi puste lettet ut: For vi vil neppe få en ny situasjon der hele luftrommet stenges – slik som i 2010, ifølge en artikkel hos Luftfartstilsynet.

Her forklarer Ira Schaug-Pettersen, som har flymeteorologi som fagområde, at det de siste årene er lagt ned et betydelig arbeid for å unngå en ny «askefastsituasjon».

Blant annet har man nå større kunnskap om hvilke deler av luftrommet det er risikabelt å fly i, og oppdaterte systemer for å avdekke askepartikler i luften.

Alt dette gjør at flyselskapene kan foreta en mer presis risikovurdering, samtidig som Luftfartstilsynet har bedre verktøy for å vurdere askeutbredelse.

– Det gjør at vi unngår å stenge luftrommet.

Var dårlig forberedt

Ifølge en artikkel hos NILU var både norske og internasjonale luftfartsmyndigheter dårlig forberedt da Eyjafjallajökull hadde utbrudd i april og mai 2010.

Men det gikk bedre allerede året etter, da vulkanen Grimsvötn på Island fikk utbrudd. Den gang bar et varsel fra Met Office i London bud om at luftrommet over deler av Sør-Norge ville bli stengt. Men slik gikk det ikke.

For takket være et unikt samarbeid mellom luftfartsmyndigheter og norske forskningsmiljøer ble det konkludert med at konsentrasjonene av aske ville bli så lave at det lot seg gjøre å avvikle flytrafikk likevel.

De norske prognosene viste seg korrekte, og siden har kunnskapen bare blitt bedre og bedre. Nå finnes det også infrarøde kamera som kan installeres på fly for å se aske på 100 kilometers hold.

Med et klarere bilde av hvordan aske vil bre seg i norsk luftrom, samt nye rutiner for varsling og håndtering av en eventuell ny askesituasjon, er altså Luftfartstilsynets spådom at du neppe vil oppleve å stå askefast igjen.

• Les også. Avinor: – Nye fly tåler mer aske