Hopp til innhold

Denne fuglen er kun sett sju ganger i Norge – nå har den dukket opp i Lofoten

På denne tida stopper opp mot 600-700 våtmarksfugler daglig her for «å lade batteriene» før neste trekketappe sørover. I år kom det storfint besøk langveis fra.

Hvithalesvømmesnipe

Hvithalesvømmesnipa trekker normalt mellom hekkeplassene i Nord-Amerika og overvintringsområdene i Sør-Amerika. Denne måneden dukket den opp i Flakstad i Lofoten.

Foto: Martin Eggen

Martin Eggen i Norsk Ornitologisk Forening (NOF) følger nøye med hvem som stopper på rasteplassen for vadefugl i Flakstad, nesten ytterst i Lofoten.

Eggen forteller at hvithalesvømmesnipa var der i 2–3 dager for å spise seg opp og bli feit for etterpå å trekke videre. Og kanskje komme seg på riktig kurs.

– Fuglen er vært sjelden i Norge, og bare sett sju ganger tidligere. Enkelte vadefugler øker vekten med 30-50 prosent før de drar videre.

Rasteplass og bensinstasjon

Fugleinteresserte Eggen bor like ved Yttersand, ett av de viktigste stoppestedene for vadefugler i hele Norge. Men en gjest som dette har han ikke sett her før.

– Ja, det er jo sånn at fugler kommer på avveie, og denne har tatt hele veien over Atlanteren fra Nord-Amerika. Det forteller noe om radiusen de har og hvor avhengig de er av disse fjæraområdene.

Arealet på Yttersand er lite, men antallet fugler som bruker dette området er enormt. Både lokale hekkefugler, men også trekkfugler som er på vei fra Arktisk helt ned til Afrika, stopper opp her. Her lader de opp batteriene før de flyr videre sørover.

Yttersand våtmark i Flakstad

Vakre Yttersand våtmark i Flakstad nesten ytterst i Lofoten. Området er skjerma fra storhavet og får tilsig og næringsstoffer fra land. Dermed blir det en stor produksjon av insekter og bløtbunnsdyr i lagunen, forteller Martin Eggen.

Foto: Beathe Dømbe

– I lang tid har våtmarker blitt drenert, bygd ned og ødelagt. Våtmarkene er så viktig for naturmangfold, som karbonlager og for økosystemene som helhet. Hvis vi ikke skal få en gradvis fattigere natur så må vi stanse tapet av våtmark, sier Eggen.

I overgang til vinterdrakt

Det var James Wilson oppdaga den sjeldne hvithalesvømmesnipa tidligere i august.

«Den 8. august var jeg på tur i fjellene rett ovenfor for lagunen. Fra lang avstand så jeg en lys vader som beitet i en flokk brushane på mudderflatene. Jeg tenkte at det var en gluttsnipe. Etter turen hadde jeg andre gjøremål, og så derfor ikke nærmere på den.»

Utover dagen begynte Wilson å lure på om han kanskje hadde tatt feil. Derfor do han tilbake og da skjønte han det:

«Dette var en fugl jeg hadde sett for over 50 år siden i England og som var lett å identifisere. Det var en adult hvithalesvømmesnipe i overgang til vinterdrakt!»

– Det er fantastisk å ha et slikt unikt og rikt naturområde i anbolaget, mener Wilson.

Grunn til optimisme

Ifølge FNs naturpanel har 85 prosent av verdens våtmarker gått tapt. Også i Norge går områder med våtmark tapt hvert år.

Før sommeren kom regjeringa med en egen våtmarksstrategi for å bremse nedbygginga og forbedre tilstanden i våtmark.

Eggen er derfor mer optimistisk enn på lenge, og tror ei endring.

Men han savner de konkrete regelendringene som skal gi våtmarkene bedre vern. Nå forventer han at regjeringa følger opp forslagene i strategien og sørger for at det ikke blir mulig å ødelegge våtmark.

Også kommunene må sette beskyttelse av våtmark høyt på sin agenda.

Vi er prisgitt de gode politikerne som tar vare på viktig natur. Slik det er i dag kan man gjennom plan- og bygningsloven både beskytte og ødelegge våtmark.

Går nye veier for å bevare

Og nettopp i Flakstad gikk de i 2019 helt nye veier for bevare sine vakre naturområder.

Flakstad ble som den første i landet en såkalt arealnøytral kommune.

Det betyr at man skal gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut mer natur, og stanse arealforbruket.

Kommunen er i gang med å utarbeide en kommunedelplan for naturmangfold. Slik får de bedre oversikt over hvilke områder man må beskytte og hvilke areal som er av mindre verdi.

Grepene man tar i Flakstad har allerede inspirert mange andre kommuner i Norge, som nå følger etter, ifølge Eggen.

Millioner av trekkfugler trekker mellom den nordlige og sørlige halvkule to ganger i året, og er avhengig av rastesteder og fungerende natur. Flakstad og Nordland er en del av verden, og må på lik linje med andre sørge snu ei negativ utvikling.

Eggen mener at det å ta vare på naturen har en mye høyere status enn for bare 10–20 år siden.

– Ja, vi er inspirert av den endringa som har skjedd. Å ødelegge våtmark for kortsiktig økonomisk gevinst er som å pisse i buksa for å holde varmen.

Tror ikke han får se den igjen

Hele 34 av de 82 rødlistede fugler i Norge har våtmarka som levested, og et langt større antall arter er avhengig av våtmarkene under trekk og på næringssøk.

Hvithalesvømmesnipa hadde ikke Martin Eggen regna med skulle dukke opp ytterst i Lofoten.

– Den hekker jo i Nord-Amerika og trekker ned til Sør-Amerika. Nå kom den faktisk over hele Atlanteren, og det er jo en bragd for en fugl.

Tror du at du får se den igjen i Flakstad?

– Nå har den nok dratt sørover, men holder seg kanskje på denne sida av Atlanterhavet framover. Det var nok første og siste gang her i Flakstad, iallfall i mi levetid.